Del gjerne:

Da er Ringeriksmaraton 2018 gått over i historien, og Ringeriksregionen er omsider tilbake til “normalen”. For enkelte betyr dette at løpingen fortsetter med nye mål og utfordringer, mens andre parkerer løpeskoene lengst mulig ut av øyesyn frem til det nærmer seg neste års løpefest. Det som imidlertid er helt sikkert, er at Ringeriksmaraton setter en helt region i bevegelse. Aldri står vi vel mer samlet som region, enn nettopp på denne ene dagen i året.

Ringeriksmaraton samler kolleger, vennegjenger, treningspartnere, familier og nabolag. Og tro meg – dette handler om så mye mer enn de drøyt fem, 10 eller 21 kilometerne som rundt 3.000 løpere tilbakelegger på sin ferd gjennom tre kommuner og to fylker. Bak ligger enorme mengder med både planlegging og trening. Nokså fantastisk …!

Min “løpefamilie” heter HQ trening, med HQ-general Tom-Erik Lukkedal i spissen. Dette er en herlig og inkluderende gjeng – selv når jeg måtte kaste inn håndkleet på grunn av kneskade en uke før løpsdagen, og jeg derfor måtte søke etter en erstatter.

En for laget …

Oppdraget som ble gitt av Tom-Erik, var klart og tydelig; alle stafettpinnene skal til Jevnaker!!! Som sagt, så gjort. Tre åttemanns-lag, ett firemanns-lag og fire parmaraton-lag stod på startstreken – og samtlige fullførte på imponerende vis. Ikke minst han som måtte ta en dobbel etappe fordi han som skulle overta pinnen hadde tatt feil av tiden – og selvsagt sjefen selv, Tom-Erik, som hadde skrudd på turboen og endte på pallen i parmaraton. Gratulerer – ikke rart du er god på å gi oss andre de riktige og prestasjonsfremmende rådene!!!

I år måtte jeg som sagt stå over på grunn av en skade. Trist, men slikt som skjer. Dessuten vet jeg at jeg ved flere anledninger vil få nytte av den treningen som jeg har lagt ned i forkant. Så det har på ingen måte vært bortkastet. Fordelen var at dette ga meg muligheten til å være aktiv supporter. Så jeg føyk rundt fra veksling til veksling og heiet høylytt mens jeg lot meg imponere av alle de med nummer på brystet; små og store som iherdig ga alt for laget.

Gutta krutt

Ekstra stas, for min del, var det at begge gutta mine, Casper og Mikkel, i år debuterte i Ringeriksmaraton. Dette var et solid plaster på såret, når mor selv måtte stå på sidelinjen. Kameratgjengen til Casper hadde trommet sammen gutta og dannet lag. Ikke noe dårlig lag heller. Til tross for noe variert oppladning på gutta, endte de på en imponerende 25. plass med imponerende slutttid. Litt takket være en solid ankeretappe av lillebror Mikkel, som ble belønnet med invitasjon til banketten. Gratulerer gutter, dere er en herlig gjeng!

Team Figtclub: fra høyre: Severin Korgerud, Casper Berg Hauge, Jesper Henriksen, Cedrik Skjerven, Sondre Sangnes, David Flagstad og Mikkel Berg Hauge. Marius Karlengen var ikke til stede da bildet ble tatt.

Takk!

Så er det vel på sin plass å rette en stor takk til arrangør, frivillige og sponsorer som gjør dette mulig år etter år – til alle dere som skaper glede, forventning, samhold og ikke minst får satt en hel region i bevegelse. Ikke bare på selve løpsdagen, men også på etappetreningene. Åtte uker – åtte etappetreninger. Dette er et sosialt og populært tiltak som gir deg muligheten til å bli kjent med alle etappene – og ikke minst få kjenne litt på egen form og fart. Så husk det til neste år, kjære venner!

En personlig seier

Og tenke seg til at vi var engstelige for Line Svendsgård på etappetreningene. Det var fullstendig bortkastet. Vår kjære venninne Line lot nemlig kreft være kreft og satset i år på parmaraton – og satte like så godt ny, personlig rekord. Det er så ufattelig godt å se deg tilbake i løpeskoene, Line. Gratulerer nok en gang!

Nye utfordringer

Ringeriksmaraton 2018 er over, nå venter nye løpeutfordringer. På lokalt plan er dette Schjongstesten søndag 23. september, hvor overskuddet går til Kreftsaken – samt selvsagt høstens vakreste eventyr, Hytteplanmila, lørdag 20. oktober. Denne er forøvrig snart fullbooket, for de av dere som fremdeles ikke har meldt dere på!

Helt til slutt, takk igjen HQ trening og den aller beste og mest motiverende løpe-PT, Tom-Erik Lukkedal. Jeg hadde aldri fått oppleve den store gleden ved å løpe, hadde det ikke vært for for nettopp HQ og Tom-Erik. Takk også for alle tiders after-Ringeriksmaraton-grillfest, som forøvrig ikke hadde skjedd uten en solid innsats fra fru Lukkedal, Lill Karin.

 

 

Del gjerne: