Del gjerne:

Det er noe uvirkelig, for ikke å snakke om magisk, over den følelsen man får ved å bli tatt i mot av en Madonna-figur – når man bestiger en topp i den norske fjellheimen. Etterhvert som man nærmer seg toppen av Søtelifjell i Sigdal, aner man plutselig konturen av noe fremmed. Og så – plutselig står hun der. Som en åpenbaring. Madonnaen med barn, på 1.027 moh. Det er mektig, men samtidig en anelse absurd. Men mest av alt er det vakkert. Og jeg var så heldig å få denne opplevelsen i strålende solskinn …

Jeg hadde på forhånd både hørt om og sett bilde av denne statuen. Hun var selve misjonen med turen. Ja, i tillegg til å at Dicte og jeg skulle få oss en flott fjelltur, da – jeg i selskap med min gode venninne Karianne, og Dicte med sin kamerat Helmer. Allikevel ble jeg rammet av en følelse jeg ikke hadde ventet meg, og aller minst var forberedt på. Madonna-statuen har fått sin plassering som et symbol for fred i området. Det har den virkelig lykkes med!

tur5

tur6

tur11

Man skal ha et helt spesiell kjennskap til Sigdal, skal man vite om denne kunstskatten. Den er unik og bortgjemt, men samtidig lett tilgjengelig når man først er klar over den. Jeg var så heldig å bli invitert med på hytta til Karianne som ligger i Sigdal. Det er da også takket være henne at jeg har visst om Madonnaen en stund.

Karianne har ved flere anledninger gjenskapt dette flotte fjellpartiet med sine penselstrøk. I desember auksjonerte hun bort ett av maleriene her på Urbantlandliv.no, til inntekt for Fontenehuset Hønefoss. Det var derfor noe helt spesielt at vi nå fikk denne opplevelsen sammen. Men – at det skulle skje med truger på beina, det hadde jeg aldri trodd …

tur1

tur2

tur3

tur4

Madonna-statuen – et symbol på fred i området

Anne Margrethe Bugge testamenterte bort sine store skogsområder i Trilledalen og Trillemarka til Sigdal kommune. Med en forutsetning; Det skulle reises en statue av Madonna inne i området. For å unngå økt trafikk inne i selve naturreservatet, falt altså valget på Bjønneskortanatten på Søtelifjell, 100 meter utenfor vernegrensa til Trillemarka.

Så da, endelig, sommeren 2009 kunne “Madonna med barnet” bli avduket og velsignet. En vakker statue i lys granitt, signert kunstneren Turid Angell Eng.

I 2016 ble det anlagt en ny “sherpasti” steinsatt av sherpaer fra Nepal. Det har gjort både fjellturen og Madonnaen lettere tilgjengelig, noe som naturlig nok har gjort turen mer populær. Men like fullt er både “Madonna med barn”, og den vidåpne utsikten til Gaustatoppen, Buvatn og Storvatn i vest, Skodøl og Nedalsfjellet i sør og Sølandsfjellet i øst, så absolutt verdt turen.

tur15

tur7

Vi kunne ikke vært mer heldige med valg av dag. Ikke bare var vi helt alene i fjellet (grunnen til det var nok at det var en ukedag), påskestemningen kom som en bonus. Det å kunne bevege seg i tusen meters høyde i plussgrader, med solen steikende fra knallblå himmel i februar, er ikke hverdagskost. Godt var det da at vi hadde fylt opp tursekkene våre med diverse fristelser av både tørt og vått. Det ga oss en time på toppen til å nyte solen, utsikten og ikke minst – Madonnaens fredfulle aura …

Solid niste og firbent lykke

Mens Karianne og jeg beveget oss “lett” på truger gjennom bratte skogspartier og opp langs fjellsidene, løp to overlykkelige hunder om kapp med hverandre. For to lidenskapelige hundeeiere, ga det utvilsomt turen en ekstra dimensjon. Hvorvidt Madonnaens tilstedeværelse gjorde noe med de firbente, vites ikke. Men at også de satte pris på å nå toppen, og endelig få nyte godsakene medbragt i sekken, hersker det ingen tvil om.

tur13

tur20

tur9

Alle som kan gå, kan “truge”

Sist gang jeg gikk på truger, var det på den typen som nå pryder veggene på mang en fjellhytte. Det minnes jeg som en tung og strevsom opplevelse. Overraskelsen var derfor både stor og gledelig da jeg oppdaget at også trugene hadde gjennomgått en teknologisk ”revolusjon”. De nye materialene har gjort de superlette, og bindinger og festeanordninger gjør også at de sitter bedre på og er langt enklere i bruk.

Utviklingen som har skjedd på trugefronten, kombinert med snøfattige vintre, har medført at stadig flere har fått øynene opp for truger. Jeg kan ikke annet enn å slutte meg til denne begeistringen. Truger er morsomt både som treningsform og fremkomstmiddel. Jeg tør påstå at det hadde ikke vært mulig, eller i all fall svært vanskelig, å nå Søtelifjell på andre måter denne denne vinterdagen. Men husk staver!!!

Som dere forstår, kan jeg på det varmeste anbefale både Madonna-tur og truger. En stor takk til Karianne for en, på alle måter, opplevelsesrik tur!

tur14

tur10

tur16

Del gjerne: