Del gjerne:

Ting går ikke alltid som planlagt! Slik kan vel også denne turen best beskrives. Min venninne Karianne og jeg samt våre firbente venner Dicte og Helmer, bestemte oss for å skvise en siste rest ut av sommeren ved å tilbringe natten under åpen himmel. Research ble gjort – solnedgang 21.12, soloppgang 05.36. Det skulle oppleves – fra Gyrihaugen. Det ble ikke helt slik …

Vi har tidligere gått til det vidsynte utsiktspunktet Gyrihaugen fra Løvlia. Den gangen var det imidlertid tett tåke, hvorpå vi knapt nok så hvor vi satte foten ned. Med det fantastiske været som vi nå fikk, bestemte vi oss for å gjøre ett nytt forsøk. Denne gangen ville det i all fall ikke være noe i veien med utsikten.

tur14

Vi ønsket imidlertid å prøve en annen rute. Med velfylt sekk som veide bortimot egenvekten til ”sherpaene” selv, vurderte vi Mørkonga-alternativet som altfor bratt og ulendt. Så da ble det fra Kleivstua. En ny rute for oss begge.

Som tidligere nevnt, liker jeg å starte turen på kartet. Det ble også gjort denne gangen – i full fart på nettet. Vi la det vi mente var en solid plan. Kleivstua, Retthella, Skardet og Gyrihaugen. Så lett skulle det ikke vise seg å være, og planen var ei heller derfor spesielt solid.

En ting er å følge markaskiltingen på vinterstid, hvor man har skisporene å gå etter. Noe helt annet er det å stå i et skogsholt og lete etter blåmerka trær og vurdere hvilken vei skiltet egentlig peker, eller se forskjell på sti og dyretråkk. Planen var ytreveien for å få med oss mest mulig utsikt underveis. Det var ikke noe godt valg!

tur2

tur17

tur1

tur18

På veien kom vi imidlertid over en hyggelig gammel tømmerhytte, hvor vi lånte oss en plass i solveggen. Perfekt for en liten rast mens vi nøt utsikten. Håper eierne tilgir oss. Motet var på topp, selv om vi nok begge begynte å få en murrende følelse av at noe var galt. Og det var det. Vi var blitt riktignok advart mot noe gjengrodde stier, men etter 500 meter møtte vi på hindringer som tydelig bar preg av å ha ligget der lenger enn en uke. Det var åpenbart ikke en sti …

tur3

tur4

Uforstående om hva som hadde galt, snudde vi og startet den litt kjipe veien tilbake til første skilt. På veien møtte vi gudskjelov en kjentmann som stilte seg nokså tvilende til planen vår. Spesielt med tanke på at det kun var én time igjen til solnedgang. Dermed falt beslutningen på Retthella om å gi opp håpet om Gyrihaugen. Et nederlag – tja, men det føltes faktisk ikke slik da. Vi anså det heller som et ærlig forsøk.

Slik endte vi opp på Kongens utsikt, etter 15 kilometer gjennom variert og ulendt terreng, akkurat i det solen bikket horisonten. Da var det bare å installere seg i gapahuken, som jeg må innrømme at vi ble nokså glad for å få øye på. Riktignok i smaleste laget for overnatting, men anføttes går alt. En stor takk til Øistein Langslet, mannen bak gapahuken, for at du ga oss ly for natten.

Vi hadde båret våre tunge bører, og endelig var tiden kommet for å nyte godt av alle go´sakene som vi hadde i sekken. Resultatet var et riktig så imponerende koldtbord med tilhørende rosévin i stetteglass. Det som skulle være vår festaften i solnedgang på Gyrihaugen, ble i stedet festmåltid i tussmørket på eventyrlige Kongens utsikt. Eller det vil si, tussmørke var det ikke. Medbrakt lykt og stearinlys i glass sørget for stemningsfylt atmosfære, mens gatelysene lyste opp det vidstrakte landskapet under oss. En fascinerende utsikt med kombinasjon av det naturskapte og menneskeskapte,

tur22

tur20

tur21

Men – til vår store overraskelse var vi ikke de eneste som hadde planlagt å tilbringe sommernatten utendørs. Plutselig dukket en annen Karianne opp fra skogen. En erfaren og lidenskapelig ”uteligger” som simpelthen elsker å finne steder å henge opp hengekøyen sin for natten. Dermed ble vi et selskap på tre rundt vårt dekkede bord på Kongens utsikt denne sommernatten. En liten morgenkaffe dagen etter ble det også, før Karianne forlot oss kl 06.00 for å rekke jobben på Almemoen barnehage. Et nytt og hyggelig bekjentskap. Jeg tar målløs av meg hatten – dette var nemlig Kariannes fjerde utenatt på en uke. Våre friluftsambisjoner er nok langt mer beskjedne enn som så …

Kongens utsikt er aldri feil, og for første gang fikk jeg oppleve magien med denne praktfulle utsikten i nattens mulm og mørke. Riktignok ble det ikke dette den turen vi hadde sett for oss, men storfornøyde kunne fire glade turvenner (to to-bente og to fir-bente) huke av nok en ny friluftsopplevelse sammen. En opplevelse som ga mersmak og nye turplaner er allerede på blokka. Riktignok noe mer gjennomtenkte.

tur5

tur7

 

tur9

tur12

tur8

Karianne og jeg trives begge godt med det enkle og ukompliserte livet på skauen. Vi hadde sovet godt og nykokt kaffe, en sjokoladebit og litt frokost i det fri ga oss en real “kick-start” start på dagen. Allikevel var det ikke vanskelig for noen av oss å sette pris på å møte sivilisasjonen igjen på fantastiske Kleivstua, hvor vi møtte Runi som serverte oss nybrygget kaffe på tunet. Det virkelig gode liv …

tur16

Til slutt et hjertesukk fra oss som elsker friluftsliv og eventyrlige Krokskogen men som ikke er lommekjente; Vær så snill – merk bedre stier og ulike rutemuligheter for sommerhalvåret. Neste uke tar vi Manaskaret. Der finnes 11 kilometer med ny og godt merket DNT-sti. Men Krokskogen har så mye mer å by på – bare man finner frem …

En liten bonus var det også å finne postkassen til Ti på topp Ringerike. Ny tur loggført!

tur13

Del gjerne: