Del gjerne:

Dette er en ski- og naturopplevelse så strålende at jeg knapt nok har lyst til å røpe den til noen …; men det ville vel være litt for dumt, for ikke å snakke om egoistisk. Derfor velger jeg heller delingsmodellen og herved deler entusiastisk denne uforbeholdne skilykken med dere.

Det hele starter ved Aklangen på Ask, kun en 15 minutters kjøretur utenfor Hønefoss. Holleia er kjent som et perfekt område for rekreasjon og friluftsliv. Men inntil denne dagen, hadde jeg kun benyttet meg av dette eventyrlige, skogkledde åslandskapet på sommerstid.

Realt vinterføre

Nå er det nokså variert hva folk legger i en perfekt skitur. La det derfor være helt klart; du legger ikke turen til Holleia for å finne “trikkeskinner” eller skøytespor. Da vil du nok oppleve et snev av skuffelse. Nei, her er det helt andre egenskaper som ligger til grunn for min toppkarakter. Men bevares, de scooterkjørte sporene er så absolutt veldig bra.

Løypa starter ved parkeringsplassen ved Aklangen. Dit er det skiltet fra Ask, og det er en kjøretur på fire kilometer – en kjøretur som byr på godt, gammeldags vinterføre med skikkelig ratting og slædding – morsomt!

Hva er det da, som får denne turen til å bli så fantastisk …? 

Når Dicte og jeg er på skitur, så trives vi best utenfor de travle alfarveier. Vi er rett og slett litt einstøinger på ski, som liker å søke skogens ro. Det fant vi så absolutt her. Vi møtte fire personer på 13 kilometer; til gjengjeld var dette lokalbefolkning, som gledelig delte både løypeinfo og gode råd med oss.

Holleia har lettgått terreng. Løypene er behagelig småkuperte, og de har flere rundturer. Her kan du altså unngå ”fram og tilbake-turer”. Takket være frivillige ildsjeler i de svært så aktive idrettsforeningene Stranden IL og IF Tyristubben, så kjøres løypene jevnlig og holdes imponerende godt vedlike. Fra Aklangen er det Stranden IL som kjører løypene.

Løyperapporter for Holleia finner du ved å klikke deg inn på FB for Stranden IL HER og IF Tyristubben HER

Eventyrstemningen er magisk på Holleia; der langt inne i de dype skoger, over myrer, skogstjern og myke åskammer. Og turen, den gikk fra Aklangen, via Lerbergseter, Optjern, Skjærsjøen, Engelen for så å ende opp igjen på Aklangen.

Lykkelig på feller

Nå var jo ikke dette det verste føret å smøre til. Men – jeg kan ikke få fullrost nok det å gå på felleski – en investering som jeg bare blir mer og mer takknemlig for å ha gjort. Godt feste, super glid og kanskje viktigst av alt – de står alltid klare til å bli med på tur. Så en stor takk til gutta på “Glade Hjul”, for kyndig veiledning og supergod service nok en gang! Dere visste hva jeg trengte; mine Fisher Twin Skin Carbon er rett og slett helt supre!!!

Skogsstemning

Jovisst er skogsterrenget eventyrlig vakkert her. Men det er også noe annet, noe helt spesielt og personlig over det å ferdes i Holleia; til og med skiltingen er noe helt for seg selv –  litt mer av den “hjemmelagde” sorten. Og jammen dukket ikke “utedassen” også opp langs skisporet.

En tur for alle

Skituren i Holleia fristet til gjentakelse – spesielt da jeg hørte at jeg hadde befunnet meg kun 1,5 kilometer unna vaffel og toddy på Breiensetra. Dermed var det bare å legge ut på ny tur. Og jammen skal du være godt kjent for å finne frem til denne idylliske skogsperlen. Hadde det ikke være for gode venner på Nakkerud, så hadde jeg nok aldri funnet veien hit.

Men nok om det. Jeg fant den – og nå har jeg delt den med dere, kjære venner. Denne gangen tok jeg korteste vei, det vil si fra Stormyr på Tyristrand-siden. For å komme dit tar du av ved kirken på Tyristrand og følger skilter til Ulleren. Husk 40 kroner til bomvegen.

Skituren fra Stormyr til Breiensetra er en hyggelig liten skitur på syv kilometer, tur/ retur. Med andre ord er dette en tur for alle. Og har du tid og krefter til mer, så finnes det kilometervis med løyper å plusse på.

Velkommen til hytta

Bållukten nådde meg allerede langt nede i skogen, og i det jeg kom over den siste kneika og møtte den idylliske setra der midt inne i skogen, så må jeg innrømme at jeg ble litt målløs. Midt på tunet, mellom de rødmalte stuene, stod bålpanna klar til grilling. I det jeg videre steg innenfor døra, ble jeg møtt av vaffellukt, en knitrende svartovn og et veggbroderi med teksten: Velkommen til hytta. Det er, uten sidestykke, den hyggeligste varmestua jeg noensinne har vært på. Det var ikke store plassen; men hvor det er hjerterom er det husrom.

Et godt sted å være

Er du lokal, så møter du alltid kjentfolk på Breiensetra, et kjent og kjært samlingssted for lokalbefolkningen. “Men det dukker stadig opp én og annen “nykomling” som selvsagt blir tatt like godt imot”, forteller Trude Ødegaard fra Tyristrand. Hun er en av stamgjestene som denne søndagen fikk selskap ved bordet av Trond Berggaard fra Nakkerud.

Vi kan takke Lions Club Tyristrand, for at det er søndagsåpent på Breiensetra. I en årrekke har ildsjelene der tatt imot turfolket og sørget for servering av vafler, bakst, kaffe og solbærtoddy. Denne søndagen var det Nils Magnus Hagen og Harry Strand som hadde setervakt, noe som de helt tydelig ikke hadde noe imot.

Da jeg kom, var Nils Magnus travelt opptatt med å holde liv i bålpanna, mens Harry kjørte vaffelpressa på kjøkkenet. Skjønt presse og presse; uten strøm stekes vaflene i et godt, gammeldags vaffeljern i støpejern, over gassblusset på kjøkkenet. Slikt blir det kvalitetsvafler av!!!

“Vi har et veldig godt samarbeide med IF Tyristubben som tar med seg det aller tyngste på snøscooteren når de kjører løyper. Ellers så fyller vi opp sekkene og tar oss inn på ski vi, som alle andre”, forteller Nils Magnus.

Så er det bare å slå fast nok en gang; at uten ildsjeler – ja, så stopper Norge!

Holleia en solskinnsdag. (foto: Trude Ødegaard)

Del gjerne: