Del gjerne:

Turfolkmagneten Mørkonga er stengt, men hva gjør vel det! Vi, det vil si Karianne, Line og meg selv – med våre fire, firbente venner – snudde oss rundt og flyttet bare turen litt sydover på Krokskogen. Der nådde vi både Manaskardet og Byflakseter. For en tur! Trives du i skog og mark og befinner deg i Ringeriksregionen – ja, så er dette en tur for deg.

Stiene her er nokså nymerkede, og de geleidet oss trygt gjennom hele turen. Her er det rett og slett ikke mulig å gå seg bort – selv for oss erfarne “gå-seg-bortere”!!! Men, merket eller ikke – turkart som viser hvor på veien du befinner deg, er alltid kjekt å ha. Jeg vil anbefale dere å laste ned appen til Den Norske Turistforening (DNT); ut.no. Der finner du alt alt som du trenger, både turforslag og kart over merkede stier og veier.

Og når du først vandrer langs blåmerkede stier og leser turistforeningens kart – så er det vel kanskje like greit å melde seg inn i DNT!

Balsam for kropp & sjel

Utgangspunktet er Sundvolden, hvor du kan parkere på parkeringsplassen bak Oppvekstsenteret. Stien starter samme sted hvor Kleiva starter. Etter 50 meter følger du imidlertid skilting til høyre, mot Turveien Sundvollen-Nes.

Turen opp til Manaskardet fra parkeringen er fire kilometer. På toppen av skaret, la vi på en drøy kilometer og nådde dermed de idylliske setervollene på Byflakseter. Dette er et perfekt stoppested for et sultent turfølge med sekkene fulle av go’saker. Kort oppsummert er dette en tur på totalt 10,2 kilometer med en stigning på 400 høydemetre. Belønningen får du i form av slående utsikt, nærkontakt med eventyr-Krokskogen, en god treningsøkt samt en solid dose med avstressende sjelefred.

Variert terreng

Det sier seg selv at du bokstavelig talt må ta høyde for å måtte forsere noen pulsbakker på denne turen. Men fortvil ikke, de kommer med god nok avstand til å hente seg inn igjen på de flatere strekkene. Stiene er til gjengjeld stødige og gode, selv i de bratteste partiene, så de aller fleste vil nok kunne komme seg opp med tiden som hjelp. Du kan jo eventuelt også velge å gå med staver.

På turens første del, mellom Sundvollen og Elsrud, passerer du et stort, åpent område der skogen er hugget. Jeg må jo si at dette er et inngrep i naturen som ikke er spesielt vakkert å se på – men, det ligger vel en mening bak. Om ikke annet, så gir det ihvertfall utsikt på en lengre del av turen …

Skogsidyll

Det vi alle stusset litt over da vi nådde skiltet Manaskardet og Turistforeningens kasse, hvor vi selvsagt skrev oss inn i turboken, var: Hvor var nå egentlig dette Manaskardet? Det forstod vi først da vi fikk øye på stien videre, opp selve skaret. Her er det to stivalg, det ene mindre steinete enn det andre og merket som “Manneskardet – mindre glatt”. Den stien valgte vi til alt hell ned igjen.

Det må imidlertid sies at vi var glade for at vi la på den siste kilometeren til Byflakseter. Utsikten er vidstrakt og imponerende på veien opp – men den mest idylliske strekningen var uten tvil den siste kilometeren. Og jammen hadde ikke høstfargene allerede sneket seg inn i blåbærlyngen. Her kunne vi bare ha fortsatt videre og videre og videre og videre …

Uten mat og drikke …

Bærene hadde tørket inn etter en lang og varm sommer, og den eneste soppen som jeg kunne kjenne igjen var rød fluesopp – som kjent lite egnet som næring. Her hadde vi ikke overlevd lenge på det naturen hadde å by på. Da er det godt å kunne nyte medbragt. Og menyen som ble servert på Byflakseter denne augustdagen, var slettes ikke til å kimse av.

Jeg gleder meg alltid så veldig til disse turene – og turen, den starter gjerne kvelden i forveien med planlegging av turmenyen og gjennomgang av planlagt rute. Denne gangen falt valget på omelett, rik på proteiner som gir styrke og energi, samt hjemmelagde knekkebrød, perfekt som mellommåltid (oppskrift nederst i saken). Sammen med noen skiver Vestavindnost, noen skiver Serranoskinke og cherrytomater, ble dette en perfekt lunsj på setra.

Karianne og Line kompletterte måltidet, med te på termos, frukt og en liten (… og velfortjent) søtbit som avslutning på måltidet. Og selvsagt – alle må få! Karianne sørget for at Dicte, Helmer, Henry og Ibra fikk stoppet sulten med brødskiver med leverpostei. Veldresserte som de er, satt de der, så pent på rad, mens “matmor” rettferdig fordelte bitene.

Jeg fant, jeg fant – sa Askeladden!

Når du beveger deg rundt i Guds frie natur, er det ikke grenser for hvilke oppdagelser du kan gjøre – både natur- og menneskeskapte. Vi stusset noe over dette byggverket som kunne minne om en krysning av gapahuk og hoppkant, men kunne ikke se at det ville egne seg nevneverdig til noen av delene. Så, dersom noen av dere har svar på hva i alle dager dette skal være godt for, så del det gjerne med oss.

Jammen snublet vi ikke også over ei lita ensom, tilårskommen og tilsynelatende forlatt “tømmerkoie” på hjul, høyt oppe i skogholtet. Nysgjerrigheten tok overhånd, og til vår store glede var døra ulåst. Vi konkluderte raskt med at koia var brukt av skogsarbeidere, men ikke de siste tiårene. Aviser fra 1970-tallet og etterlevninger av to seigmenn i vindusposten, uviss av hvilken farge, underbygde den mistanken.

Frister til gjentakelse

Jeg sa innledningsvis at det var umulig å gå seg bort her. Det er for såvidt sant nok, bortsett fra at vi tok et litt dårlig veivalg langs en skogsbilvei gjennom et hogstfelt. Det gjorde ikke store utslaget, men det tilførte snarere turen litt ekstra spenning med klatring over “stokk og stein”.

Krokskogen har uendelig med turstier å by på. Denne turen kan lett gjøres til en lengre dagsetappe – ved å fortsette runden via Finneflakseter, Sørsetra, Kongens utsikt, Kleivstua og ned igjen via Kleiva. Planleggingen er allerede i gang – neste gang tar vi hele runden!

Takk for turen damer og ikke minst til våre kjære firbente!

Oppskrift knekkebrød

Hjemmelagde knekkebrød går det alltid mye av hjemme hos oss. Perfekt til forkost, i niste, som mellommåltid, eller til å ta i klypa på vei ut døra. Det er enkelt og raskt å lage, og innholdet kan varieres noe etter hva man har tilgjengelig. Selv så foretrekker jeg at det er litt saltsmak på de.

50 g rugmel, 50 g havrekli, 125 g havregryn (små lettkokte), 100 g linfrø, 100 g sesamfrø, 100 g solsikkefrø (her foretrekker jeg de som er tørket og saltet), 100 g gresskarkjerner, 1 ts salt og 7 dl vann.

Sett stekeovnen på 160 grader varmluft. Bland sammen alt det tørre og hell i vannet. Rør godt sammen og la det svelle i 15 minutter. Fordel deigen på to bakeplater dekket med bakepapir. Bruk en stekespade og fordel deigen jevnt utover platene. Sett inn begge platene i ovnen og stek i 15 minutter. Ta ut platene og skjær deigen i ruter, 8 x 8 cm, med en pizzakutter. Stek så videre i 15 minutter. Flytt deretter bitene over på en rist og stek videre i 30 – 35 minutter. Knekkebrødene avkjøles på rist.

Oppskrift omelett

Egg er et supert matvalg som gir styrke og energi før en treningsøkt eller som turmat. Jeg foretrekker omelett på tur. siden det er greit å pakke med seg og holder seg bra i tursekken. Jeg lager den “plain” og kombinerer den heller med annet tilbehør. Slik som her, med skinke og tomater. Det er lett å tenke at alle kan lage en omelett, jeg slenger allikevel med en oppskrift til 2 porsjoner.

1 ss olivenolje til steking, 6 egg, 6 ss vann, smak til med salt og peper.

Varm opp stekepannen på middels varme og ha i olivenoljen. Visp sammen egg og vann og salte og pepre til slutt. Hell røra i stekepannen og stek til den har stivnet. Bruker du passe varme, unngår du at den blir brent i bunn. Det smaker nemlig ikke særlig godt.

God tur og Bon Appétit!

 

 

 

 

 

Del gjerne: