Del gjerne:

Enkelte dager føler man seg rett og slett litt ekstra privilegert; Dette var en slik dag! Det må nemlig ikke nødvendigvis de store utfluktene til, for å få en god turfølelse. Denne morgenen hadde jeg invitert til frokost på skauen – fire gode venninner, syv hunder (!) og en stille vintermorgen på Ringkolltoppen. Sammen med Janne, Cathrine, Karianne gledet jeg meg over å kunne senke skuldrene og starte dagen med å innta frokosten rundt et sprakende bål med vidstrakt utsyn.

Ringkolltoppen skuffet absolutt ikke. Den bød tvert imot på et lite stemningsskapende dryss av snø, akkurat nok minusgrader til å kjenne vinterkulden rive litt i nesen samt et akkurat passe stort bål til å kjenne varmen komme sakte tilbake i litt småfrosne kropper.

 

Firbent lykke

Det vekket virkelig “morsfølelsen” i meg å se den elleville gleden da Dicte spratt ut av bilen og fikk øye på sine venner Hermer, Henry, Tilly, Donna, Wilma og Mocca – syv trofaste turvenner av ymse størrelse, alder og rase. Felles for de alle, derimot, var det umiddelbare og spinnville gledesutbruddet da de så hverandre og skjønte hva som var i ferd med å skje; Flokken var samlet – så da var det bare å legge ut på tur. Og Karianne og Cathrine hadde med frokostniste til de firbente i sekken – alle må få!

“Det bur ein krakk i oss alle – det er der sjela sit.” (Per Roger Sandvik)

Ringkolltoppen er, med sin slående utsikt fra 701 meter over havet, en folkekjær favoritt blant de mange utfartsmålene på Ringerike. Fra utfartsparkeringen på Ringkollen, går det tydelig en skiltet, blåmerket sti til Ringkolltoppen. Det er slett ikke langt å gå, men stien er tidvis bratt – og overflatevann gjør at den enkelte steder kan være glatt. Men det er jo ikke noe problem – det er bare å ta seg god til å gå forsiktig. Opplevelsen er så absolutt verdt noen bratte klyv.

Like før du når toppen, byr det seg en mulighet til å kunne unne seg en pust i bakken. For der, midt i pulsbakken, står den gamle “Rinkolltoppbenken” så beleilig og innbyr til en hvil. Den bør du ikke gå forbi, for da går du i så fall samtidig glipp av første smakebit på utsikten som turen har å by på.

 

 

Til topps med speiderånd

Det er de siste årene blitt utført en imponerende dugnadsinnsats av trofaste og arbeidsomme ildsjeler på Ringkolltoppen. En omfattende skogrydding har sørget for enklere fremkommelighet – og ikke minst at utsikten igjen er kommet til sin rett. I 2015 ble det også satt opp en paviljong på toppen. Den står gjestfritt åpen og tilgjengelig for allmenheten. Der kan du fyre opp i ildstedet og få tilbake varmen. Veden ligger allerede klar. Bare husk å benytte telefonnummeret som står på veggen for å betale for denne!

Men – vi hadde ikke gått til Ringkolltoppen for å sitte inne – og dessuten så elsker jeg lukten og lyden av bål. Og det fine med vinteren er jo at man da kan gjøre opp ild ute i naturen helt lovlig – uten å være redd for skogbrannfare. Vi hadde alle båret med oss noen vedskier i sekken og gjorde opp ild i aller beste speiderånd.

 

Varmt i kopp og kropp

Så var det maten da; Sekkene var velfylte av smått og stort. Med minusgrader i morgenluften, egner imidlertid ferdigpreparert frokost seg aller best. Frokostmenyen bestod derfor av fajitaslefser fylt med smøreost, serranoskinke og ruccolasalat samt gravet laks med sennepssaus. Som seg hør og bør, måtte det jo også noe varmt til i både kopp og kropp. Og med den søte førjulstid i anmarsj, falt valget på en stemningsskapende og kortreist plommegløgg fra Røyse frukt- og bærpresseri, toppet med mini-marshmellows. Og dere – dette er den soleklare ener blant årets julegløgg. Den må virkelig prøves!!!

I møte med mennesker

Møte med fremmede mennesker utarter seg unektelig på en helt annen måte ute i naturen enn i det mer travle bybildet. Tor Kristiansen mistet sin kjære kone i april i år. Vi møtte ham utenfor paviljongen, hvor han var i gang med å sette opp et ekstra toalettbygg. Over en gløgg delte han sin historie om tapet av sin kone, og om hvordan han finner stor trøst og glede i å kunne bruke sin tid og sine egenskaper på prosjekter som dette. Det ble et fint møte og en påminnelse om hvor prisgitt vi er slike som Tor – om mennesker som bidrar til fellesskapet gjennom frivillig arbeid.

Nei, det er ikke vanskelig og føre gode samtaler når man møtes til frokost på denne noe utradisjonelle måten. Man kommer rett og slett ikke utenom den noe loslitte klisjeen “det gode liv”. Den gode følelsen og en god porsjon med frisk vinterluft tok vi alle med oss, da vi hver for oss forlot Ringkollen kl. 11.00 – klare for å ta fatt på dagens gjøremål.

Takk for turen jenter!

 

Del gjerne: