Del gjerne:

Nylig hadde jeg gleden av å besøkte metallkunstner og Hønefossgutt, Kjetil Aschim, i hans noe annerledes “kunstneratelier”. Der fikk jeg et innblikk i hans geniale arbeider – og lot meg virkelig imponere. Så langt har han nok vært et ukjent navn for mange lokalt. Kjetil har imidlertid for lengst gjort seg bemerket for sine skulpturelle metallarbeider, og har opparbeidet seg en svært så imponerende merittliste.

Nå er den kreative kunstneren endelig i ferd med å markere seg også lokalt. I disse dager monteres nemlig en enorm og fascinerende utvendig utsmykning av det nye Ringerike Vannverk på Kilemoen, signert Kjetil Aschim og Torill Bonsaksen. Jeg anbefaler dere alle å ta turen til Kilemoen for å ta dette kunstverket i nærmere øyesyn.
Faksimile Ringerikes Blad. Foto: Anette Marcelle Hallquist

“Atlantis” på Steinsfjorden

Det mange av dere kanskje forbinder navnet med, er den 10 tonn tunge isskulpturen som han i 2009 lagde i Viksbukta på Steinsfjorden, sammen med sin kamerat Martin Rødberg Larssen. Dette var en skulptur som med sin vakre lyssetting gledet mange forbipasserende på E16, og som fikk massiv oppmerksomhet da RIngerikes Blad arrangerte egen navnekonkurranse; valget falt her til slutt falt på “Atlantis”.

Meet Mr Wallis …

Det formelig gnistrer av Kjetil når han introduserer meg for sine venner Mr. Wallis og Mr. Cooper. Forståelig nok! De er en del av ett av hans siste verk, bestående av flere små personligheter i form av lamper, som har fått navnet “Pendlerne”. Derfor er de iført kleskoden dress og slips.

Inspirasjonen til disse metalliske personlighetene, fikk han da han passerte et busstopp fylt med ventende pendlere – korrekt antrukket i dress. De engelske navnene synes han rett og slett forsterket det formelle “businesspreget”. Som motstykke til det formelle, er kroppene laget av bensintaker fra gamle Tempo-mopeder, og hodene er gamle sykkellykter.

Et bra tips til Bane NOR; For hva kunne vel passe bedre som utsmykking av lokaler forbundet med Ringeriksbanen og nye E16, tenker jeg…

Kreativ hule

Allerede i ung alder visste Kjetil at kunsten skulle bli hans livsvei, bare ikke i hvilken form. Han valgte derfor Hønefoss Videregående skole med linjevalg tegning form og farge. I dag er han en anerkjent og merittert kunstner, som sammen med sin kone Siri og to døtre, er bosatt kun et lite steinkast fra skolen hvor det hele startet. Han skulle bare ha visst … Hjemme i kjelleren på den selvbygde garasjen, har han verksted hvor han skaper det mest utrolige – av det mest utrolige.

Hadde jeg ikke visst bedre, så hadde jeg umiddelbart gjettet bilverksted eller mekanisk verksted. Men det var før jeg ble fanget av den kreative atmosfæren, og blikket mitt ble dradd mot fantastiske kunstskatter som dukket opp innemllom alle maskiner og verktøy. Hyllene er fylt med det som for meg ser ut som skrap, men som for Kjetil er kjære og langt fra tilfeldig samlede skatter. System og orden i galskapen avslører at det langt fra er noen “skrotnisse” som holder til her!

God start på kunstnerlivet

Over en kopp kaffe på kjøkkenet, i et spennende hjem som vitner om at det her bor to kreative sjeler (hans kone Siri er den kreative når det kommer til interiør, mens Kjetil er handyman), forteller Kjetil om sin kunstneriske reise – så langt. Det at han endte opp som kunstner, overrasket ingen. Men at det skulle bli nettopp metallkunstner, beror litt på tilfeldigheter – og på at veien blir til mens man går …

Etter endt videregående, ble det to års studier ved Asker kunstfagskole. Deretter fulgte en treårig bachelor i metallkunst, og til slutt toppet han det med en toårig master, begge deler ved Kunsthøgskolen.

– Jeg fikk raskt sansen for å jobbe med metall da jeg startet på Kunsthøgskolen. Der jobbet vi med alt fra mindre smykker til større prosjekter, og jeg lærte ulike teknikker og fremgangsmåter innen støping, etsing og sveising for å nevne noe. Jeg tjener nok ikke like mye som en lege, men jeg har faktisk like lang utdannelse, forteller en konsentrert metallkunstner, i ferd med å legge siste hånd på verket på sitt nyeste bestillingsoppdrag.

Fra kunstnerkollektiv til bestillingsverk

Det å ta steget ut fra den trygge studenttilværelsen til det virkelige kunstnerlivet, kan for mange bli både tøft og ensomt. For Kjetils del ble dette imidlertid en spennende og lærerik tid hvor han, sammen med flere medstudenter, startet kunstnerkollektivet “Kl!nk”. Det skulle vise seg å bli nyttig læring ved å bytte på å håndtere ulike administrative oppgaver såvel som å booke utstillinger på anerkjente og spennende gallerier. Det var også her Kjetil startet sitt, etterhvert omfattende, kunstneriske samarbeid med kollega Toril Bonsaksen.

Mange av Kjetils arbeider er bestillingsverk. Da jeg besøkte verkstedet, nærmest snublet jeg over et, ikke så helt tilfeldig plassert, gravemaskinbelte på vei til å bli en skolopender. Prosjektet er en utsmykning som skal pryde veggene på Arendal Videregående skole som blant annet utdanner maskinførere, derav gravemaskinbeltet. At det ble en skolopender er ikke tilfeldig; Kjetil er kjent for sin svakhet for ulike former for småkryp.

“HønefossPorten”

Etterhvert som han forteller, går det opp for meg at ikke bare er Kjetil kreativ og skapende, han er også utrolig arbeidssom. I tillegg til en rekke bestillingsoppdrag, står flere utstillinger på trappene – deriblant to større separatutstillinger i henholdsvis Bergen og Haugesund. Og får han litt tid til overs, ja, så produserer han like gjerne spennende saker for salg i egen nettbutikk. Jeg anbefaler dere å besøke Kjetils hjemmeside hvor du kan lese mer om hans arbeider og se bilder.

I det jeg øyeblikket jeg svingte ut porten, inspirert av min kunstnervisitt, fikk jeg den mest fantastiske idé; hva om Kjetil kunne få i oppdrag å lage en utsmykning sentralt plassert på Hvervenmoen – “HønefossPorten”. Hvor fantastisk hadde ikke det vært!!!

Mer om Kjetil kan du lese HER

Del gjerne: