Del gjerne:

Tenke seg til at fjellglade meg inntil i går ikke hadde vært på Høgevarde uten ski på bena … Med sine 1.459 meter over havet, er Høgevardetoppen Norefjells nest høyeste topp, kun slått med syv fattige metre av Gråfjell som ligger i Flå kommune. Men nå, dere, har Dicte og jeg vært der. Tror jeg da …

I løpet av turens første og bratte kilometere, bestemte nemlig værgudene seg for å gjøre sol og lett skydekke om til faretruende, tykk tåke. Den vidstrakte utsikten som Høgevardetoppen er kjent for, begrenset seg dermed til 30 metre foran skotuppen i det jeg nådde Norefjellryggen. Men fjellheimen er lunefull, det vet jeg jo. Det er jo noe av dét som bidrar til å gjøre den både spennende og fascinerende.

Gråstein og fjellflora

Høgevardetoppen kan nås fra flere steder; Norefjell, Tempelseter og Gulsviksætran ved Høgevarde hyttegrend, som er den korteste, og den ruten som jeg hadde valgt denne dagen. Dette er en variert og spennende tur på omtrent åtte kilometer tur/retur; Den tar deg med gjennom autentiske og nasjonalromantiske stølsområder og frodig fjellflora i sine vakreste høstfarger, frem til realt norsk gråfjell idet du når Norefjellryggen etter 2,5 kilometer. Ruta er av DNT kategorisert som middels vanskelighetsgrad. Med andre ord passer den for de aller fleste, bare du bruker litt tid på den første stigningen.

Tett på

Det beste av alt, og følg godt med her kjære venner; Denne opplevelsen ligger kun en liten times hyggelig biltur hjemmefra. Det passer meg helt utmerket, siden jeg ofte har en tendens til å havne opp med utflukter av den mer impulsive sorten.

Til tross for at jeg hadde krysset flere kommunegrenser fra Ringerike før jeg nådde Flå kommune og Høgevarde hyttegrend, beholdt jeg følelsen av å bevege meg på “hjemmebane”. Det beviser bare nok en gang verdien av å bo på Ringerike, tett på ubegrenset med imponerende fjellandskap og milevis med godt oppmerkede turstier. En ny, stor og ydmykt takk til DNT som tilrettelegger for disse opplevelsene.

Møt høsten på fjellet

Selve vandringen starter opp bratt sti langs Høgvardebekken, og allerede her falt planen min om å kombinere turen med løping i grus. Etter en regntung høst, viste underlaget i starten seg av å bestå av en god blanding av søkkvåt myr og gjørme. Umiddelbart angret jeg på at jeg optimistisk (og ekstremt naivt) hadde byttet ut turbukse og fjellstøvler med tights og løpesko. Med lettpakket tursekk, var nemlig den opprinnelige turplanen å løpe over Norefjellryggen. For å si det slik; det skjedde ikke!!!

Men bevares, fjellterrenget under tåkeheimen var vakkert. Opplevelser som dette får du kun i den norske fjellheimen om høsten. Men skynd dere og kom dere ut i fjellet folkens. Perioden med den rene, klare luften og de vakre fargene varer kun en kort periode før fjellskoene må vike for skisesongen …

Dicte i farta igjen

Tidlig i sommer gjennomgikk min aller beste turvenn, Dicte, en omfattende skulderoperasjon som satte en brå, midlertidig stopper for fjellturene våre. Turen til Høgevarde ble dermed hennes første på veldig lang tid. Overlykkelig og ivrig bykset hun derfor ut av bilen og inn i fjellandskapet som lå foran oss. Med friskmeldt skulder og teften i behold, tok det ikke lang tid før fire vakre og snøhvite ryper steg opp fra lyngen. Dette var et syn som gledet en “hundemamma” som lenge var usikker på om å få oppleve dette igjen. En stor takk til Anette Hafnor hos Dyrlegene i Norderhov og Peder Haaland ved Anicura Dyresykehus Oslo. Uten deres omtanke og ekspertise hadde ikke dette vært mulig.

Firbeint turglede

Uten Dicte hadde da heller ikke denne turen vært gjennomførbar for min del. Hun er den råeste stifinneren og vek ikke en tomme fra min side i tåkeheimen. Det er ikke til å komme fra at det å få slike naturopplevelser i selskap med hund, gir opplevelsen en ekstra glede og dimensjon – og for ikke å snakke om trygghet. Det kom, som dere forstår, spesielt godt med denne dagen.

Forskning viser at voksne som skaffer seg hund i gjennomsnitt går 1.700 flere steg per dag enn før de fikk hund. Det er forskning som jeg med visshet kan bekrefte – hadde det ikke vært for Dicte, så hadde jeg snudd lenge før toppen.

“Den kaffen smakte godt …”

Det er aldri noen som noensinne har angret på å ha pakket med seg en tursekk – men på det motsatte derimot … En velpakket tursekk er for meg helt essensielt for en vellykket fjelltur – selv på turer som denne, som verken var av den lange, eller spesielt krevende sorten. Jeg skal si det var velsignet godt å kunne skifte til tørr ulltrøye, få på en ekstra fleecejakke og ikke minst, få tørre ullsokker på beina.

Sikkert som banken er det også at sulten raskt slår inn i frisk fjelluft. DA er det godt med en velsmakende niste til både to- og firbeint. Og varm kaffe da – herlighet den smakte godt!!!  Flasken med vann kom også godt med, spesielt for Dicte, siden hennes tur fort blir tre ganger så lang som min. På denne strekningen var det dessuten lite tilgang på naturlige vannkilder.

We´ll be back …

Høgevarde har den videste utsikten i Sør-Norge – nest etter Gaustatoppen. Ja, det sies at du på en klar dag ser imponerende 40.000 kvadratkilometer, med Gaustadtoppen i sør, Hallingskarvet og Hardangerjøkulen i vest, Jotunheimen og Hemsedalsfjellene i nord og bak de østlandske skoger sågar til Oslo. Og for ikke å glemme – panoramautsikt hjem til kjære Ringerike.

Det fikk jeg dessverre ikke spesielt glede av denne dagen. Men pytt sann; Høgevarde – deg er jeg ikke ferdig med …

Del gjerne: