Del gjerne:

Mai er den store bunadsmåneden, og det finnes vel knapt nok noe plagg som vi nordmenn bærer med større stolthet enn våre bunader. Dette festplagget har en solid posisjon i norsk kulturarv og viser tilknytning til stedet hvor bunaden kommer fra. Det finnes minst 450 ulike bunader og folkedrakter i Norge, noe som sier litt om hvor sterkt bunads- og folkedraktstradisjonen står i landet vårt. Aldri har man vel sett flere bunadskledde på 17. mai, enn hva man gjør nå for tiden.

Det samme gjelder i aller høyeste grad også for Ringeriksregionen. Det jeg imidlertid ikke visste, og sikkert mange med meg heller ikke vet, er at det finnes fire alternative bunader, eller rettere sagt folkedrakter, tilhørende Ringeriksregionen. Alle vakre, med hvert sitt særpreg. Gledelig er det også at Norsk Flid Husfliden i år kan tilby en lokal mannsbunad, etter å ha overtatt rettighetene til “Jubileumsdrakten” fra 2002. Responsen lot ikke vente på seg, og May Venke Sem-Jacobsen, daglig leder hos Norsk Flid Husfliden Hønefoss, fikk raskt erfare at dette var et sterkt etterlengtet produkt …

bunad5

bunad6

Vi har de senere år sett en eksplosjon av antall mannlige budnadskledde i 17. mai-togene, og jeg føyer meg begeistret inn i rekken av entusiastene. Det er noe flott og verdig over menn i bunad. Så det at det nå blir flere med lokal tilknytning, er derfor en gledelig nyhet. Da Hønefoss feiret sitt 150-årsjubileum i 2002, fikk den lokale syersken Irene Qvan i oppdrag å designe en mannlig “jubileumsdrakt” for Ringerike. Resultatet ble en bunad inspirert av de typisk norske mannsbunadene, hvor det ble lagt stor vekt på at drakten skulle være komfortabel å bruke i alle festanledninger, samt at den skulle kunne passe de aller fleste. På “Jubileumsdrakten” kan man velge mellom lang bukse eller nikkers. Vesten kan leveres i fargene rød, blå, gul og grønn, i nyanser som står fint til våre lokale kvinnebunader.

Nå ble det riktignok ikke noe av det offisielle prosjektet, men Irene Qvan fortsatte en stund på egenhånd med å sy drakten på bestilling. Etter å ha vært ute av markedet en stund, kom i år den gledelige nyheten om at den lokale Husfliden hadde overtatt rettighetene til “Jubileumsdrakten”. “Det har vært utrolig morsomt å endelig kunne tilby en lokal bunad til gutta. I mange år har kundene etterspurt en mannsdrakt, uten at vi har hatt noe å tilby”, forteller May Venke Sem-Jacobsen, daglig leder av Norsk Flid Husfliden i Hønefoss. Det vil riktignok ikke bli målsøm av “Jubileumsdrakten”, men det er inngått en produksjonsavtale med Frislid som vil sy drakten på sin fabrikk. Alt av tilbehør finner du selvsagt hos husflidsbutikken i Hønefoss.

bunad8

bunad10

bunad9

Som tidligere nevnt, finnes det fire ulike bunader/ folkedrakter å velge mellom for dem som har tilhørighet til Ringeriksregionen. I 2012 kunne Mandal Veveri endelig levere ullstoff i rødt til Den Gamle Ringeriksdrakten, og en ny og etterhvert populær variant av bunaden fra 1935 så dermed dagens lys. Både den og “Jubileumsdrakten” vekket stor begeistring da de ble vist på moteshow tidligere i vår. Men fortsatt er det nok den klassiske og nydelige Ringeriksbunaden som er den mest populære.

RINGERIKSBUNAD

Opprinnelsen til blomster- og insektmotivene på Ringeriksbunaden, er hentet fra en ca. 200 år gammel brodert rokokkobord som man fant på Ringerikes museum. Den regnes derfor for å ha et lokalt opphav. Og nettopp den lokale tilhørigheten var viktig da man i slutten av 1940-årene fant tiden moden for å lage en finere bunad til festbruk. Rokokkoborden ble omgjort til stakkebord, og insektmotivene ble spredt utover stakken. I 1956 var den endelige bunaden ferdig og satt i produksjon. Fasongen er en typisk bunadsfasong inspirert av Grafferbunaden og de andre broderte livkjolene fra Gudbrandsdalen som ble så populære i mellomkrigstida. Den broderte vesken hører med som tilbehør, mens bruk av lue er valgfritt.

bunad2

DEN GAMLE RINGERIKSDRAKT

Ringerikes Husflidsforening bestemte seg for å lage en verdig og stilriktig drakt for distriktet i forbindelse med en store varemessen som ble arrangert i Hønefoss i 1935. Resultatet ble Den Gamle Ringeriksdrakt. Inspirasjonen ble hentet fra en kvinneskikkelse i et Odnæs-maleri som hang på Hesselberg gård på Norderhov. Draktens oppbygning er derfor preget av rokokkostilen. Opprinnelig var det tenkt et liv i blomstret silke. Da et passende stoff ikke var mulig å få tak i, ble det imidlertid bestemt å heller brodere små blomster på et ensfarget, grønt stoff. Blomstermotivet er hentet fra et gammelt silketørkle fra Vestern gård.

bunad3

HØNEFOSSBUNADEN

Hønefossbunaden, som ble til etter en skisse av arkitekt Einride Slåtto fra 1954, er nok den vi ser minst av på 17. mai. Borgny Busterud arbeidet videre på idéen til Slåtto og fikk dermed sydd Hønefossbunaden. Den bølgende borden nederst på stakken har små og store blomster som symboliserer Hønefossens brus. Ryggen har rette linjer med brodert ornament sammensatt av 10 H-er for Hønefoss. Ryggstykket har en oppstående krave med hvit innside, som symbolisere at Ringerike har det mektige Norefjell i ryggen.

bunad4

ÅDALSBUNADEN

Det er kanskje ikke så mange som er klar over at Ådal har sin egen bunad. Den klarblå bunaden, som ble komponert av blant andre damene Bergliot Lie, Karen Berg og Mathea Waagaard, ble første gang vist allerede i 1938. Motivet, som består av grankvister med blomster og kongler i naturfarger, indikerer tilhørigheten til en skogbruksbygd. Det ble tegnet Ringeriksmaleren Hans Weholt.

(Bilder: Norsk Flid Husfliden)

bunad1

Til tross for både å være ihuga lokalpatriot og svært begeistret for våre lokale bunadstradisjoner, må jeg innrømme at jeg selv stolt ikler meg min Vossabunad på nasjonaldagen. Den indikerer min tilhørighet til stedet hvor min far kommer fra og er i tråd med min families lange tradisjoner. Bunad står for noe tradisjonsfylt, historisk og nasjonalt, og den fortjener uansett å behandles med respekt. Jeg anmoder derfor alle til å bruke sin bunad på riktig vis, for å kunne være med på å bære kulturarven vår videre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Del gjerne: