Del gjerne:

Det var kun et par feilslåtte akkorder på gitar, av alle ting, som avgjorde at Håvard Mandt ble nummer to i den omfattende opptaksprosessen til den ene, høythengende klaverplassen hos Norges musikkhøgskole. Dermed bar det rett avgårde til førstegangstjeneste i militæret, hvor tanken rundt tannlegeyrket begynte å ta form. Alt sies å ha en mening – også den sure andreplassen på Musikkhøgskolen. I dag lever Håvard det perfekt sammensatte liv sammen med kona Pia og deres tre barn – som tannlege med konsertoppdrag på si. Det må vel være det man kaller å få i pose og sekk …

piano3

piano13

#tålmodigkone

Som tannklinikkeier, konsertmusiker og trebarnsfar, sier det seg selv at tiden ikke alltid strekker til. Når jeg så nevner denne eventuelle, lille problemstillingen, ser Håvard raskt opp på sin kjære kone Pia som smiler lurt tilbake. For er det noe de to er enig i, så er det at Håvard har en tålmodig kone. Men så har da også Pia vært med hele veien og vært delaktig i både planlegging og prioriteringer. Dette er rett og slett et skikkelig godt teamwork, som kun er mulig når man er ja- og gla’mennesker slik som disse to.

Selv elsker jeg pianomusikk, og jeg tenker at det må være himmel på jord å ha en mann som til stadighet slenger nedom pianokrakken og fremfører et og annet klaverstykke. Spesielt når han holder så høy standard som det Håvard gjør. “Vel – jeg liker jo selvsagt å høre ham spille. I tiden før konserter, hvor det blir mye øving, gjerne med både sang og filolinspilling, kan det imidlertid nok bli i overkant for resten av husholdningen. Men det er jo ikke noe problem. Da tusler han bare ned på “gutterommet” i kjelleren, hvor han har keyboardet som venter”, forteller Pia.

piano5

piano4

piano1

Drømmen om å bli pianospiller kom, ifølge Håvard, tidlig inn i hans liv. Allerede fra han var 12 år, var han fast pianist i orkesteret under oppsetningene til Hole kulturskole, under ledelse av Hilde Dalen. Det trivdes han så godt med, at han like gjerne holdt det gående helt frem til 2000. Da fant han imidlertid tiden moden for å legge denne epoken bak seg. Det var også som elev ved Hole kulturskole, at han i årevis var pianoelev hos den dyktige bulgarske pianolæreren Ivan Iankov.

Det hvitlakkerte Steinway-flygelet er en viktig og kjærkommen eiendel. Dette hadde lenge stått øverst på ønskelisten – et ønske Håvard fikk innfridd av sine foreldre til konfirmasjonen. “Flygelet hadde visstnok en litt sliten svart lakk da mine foreldre kjøpte det, men min far jobbet iherdig med å pusse og lakkere det på låven. Til meg sa han imidlertid at han var opptatt med å pusse opp en gammel Amazon. Han kjente sønnen sin godt nok til å vite at bilinteresse var mangelvare hos den vordende konfirmanten, og at hemmeligheten på låven derfor var skjermet fra å bli avslørt”, mimrer Håvard.

“Det har alltid vært både morsomt og inspirerende å være en del av det kulturelle landskapet på Ringerike. Det er så utrolig mange dyktige musikere som både kommer herfra og som bor her. Bare du skrur på TV-en fredags- eller lørdagskveld, så er jo skjermen fylt med lokale musikere. Og så er det jo ekstra morsomt at datteren min nå er elev ved tilsvarende lokale kulturskoler som jeg selv var en del av i årevis. I grunnen er alle de tre barna våre musikalske, men hva de gjør med det er selvsagt helt opp til dem selv”, mener han.

piano11

Allerede i studietiden startet Håvard sin tannlegekarriere hos tannlege Erik Strand på Vesterntangen. Etter noen år ved Colosseumklinikken, vendte han i 2009 tilbake dit hvor han da også overtok eierskapet. Dette ble starten på Tannlegekompaniet, bestående av en helt ny og moderne tannklinikk som åpnet på Helgelandsmoen 1. desember 2015, i tillegg til den populære klinikken på Vesterntangen. Inkludert Håvard selv, består klinikkene i dag av fem tannleger pluss en innleid spesialist til kirurgiske utfordringer. Les mer om Tannlegekompaniet HER

Men det er på Helgelandsmoen jeg er innvilget audiens denne ettermiddagen. I tillegg til å være spent på kombinasjonen tannlege/ musikk hos den blide klinikkeieren, må jeg jo innrømme at jeg var en smule spent på den nye klinikken som jeg har hørt så mye om. Javel, så kan jeg like gjerne innrømme at jeg lider av ekstrem tannlegeskrekk, så jeg hadde virkelig mine betenkeligheter med å lage denne reportasjen. Men allerede da jeg kom innenfor dørene og hørte musikken strømme ut fra høyttalerene, og samtidig ble møtt av den usedvanlig blide og humørfylte tannlegegjengen (for anledningen samlet for et internt møte), senket jeg automatisk skuldrene. Og det er nettopp utfordringen med tannlegeskrekk som er spesielt ivaretatt hos Tannlegekompaniet, og da spesielt her på Helgelandsmoen. Stillerom sørget for at jeg ble forskånet for lyden av bor og annet nødvendig utstyr som vanligvis får meg til å snu i døra. Her var det kun musikk som nådde mine ører…

Det ble verken boring eller fylling på meg denne ettermiddagen, men jeg ble overtalt til å teste stolen. Stolt kan jeg derfor informere at jeg snart blir å finne i samme tannlegestol igjen. MEN – det er vel ikke noe stor overraskelse at jeg fortsatt foretrekker å høre Håvard traktere tangentene på konserter, fremfor å ligge i tannlegestolen og se ham traktere finjustert tannlegeutstyr – selv om jeg vet at han er like god til begge deler …

piano6

piano7

piano10

piano15

 

 

 

Del gjerne: