Del gjerne:

Et mål uten en plan er bare et ønske …

Så er jeg da altså blitt halvmaratonløper; vel, i den grad det er å regne for en tittel, da. Men stolt er jeg – mektig stolt. Stolt over å ha løpt 21.097,50 meter gjennom Gøteborgs gater. Stolt over å ha løpt med Hytteplan på brystet. Og stolt over å ha vært en del av en helt fantastisk inkluderende og morsom gjeng.

Jeg satte meg et mål, laget en plan sammen med mine gode hjelpere og kom i mål! Mestringsfølelse er aldri feil; det er heller ikke samhold og delingskultur. Nå har jeg altså opplevd alle tre på én og samme helg; Gøteborgsvarvet med Hytteplan sport.

Joda, det var til tider blodslit. Men opplevelsen av 200.000 tilskuere som heiet gjennom hele Gøteborg, og band som spilte oss frem i den steikende sommervarmen, var absolutt ubeskrivelig. Alt det som jeg hadde hørt om Gøteborgsvarvet er sant – og mere til!

Den gode hjelper

Det hele startet vel egentlig da jeg for drøye to år siden ramlet inn på det nyoppstartede HQ trening i Hønefoss. Der møtte jeg daglig leder Tom-Erik Lukkedal. – Jeg har så lyst til å lære meg å løpe – lyst til å bli glad i å løpe – jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gjøre det, var mitt klare budskap til ham den gang.

Siden da har Tom Erik vært min løpe PT (personlig trener), motivator, mentor og støttespiller. Sist lørdag løp han ved siden av meg den siste kilometeren på Gøteborgsvarvet (etter selv å ha kommet i mål på en svært imponerende tid), og han sørget dermed for at jeg hentet ut mine aller, aller siste krefter fra kjelleren på vei inn mot mål. Jeg var dødssliten, jeg var irritert og en smule forbannet over masingen hans – men det var kun til jeg passerte målstreken. Deretter var det kun pur lykke.

Fra Tja til Ja

På nyåret spurte Tom-Erik meg om jeg ikke kunne tenke meg å løpe halvmaraton; delta på Gøteborgsvarvet. Svaret ble fire ganger et soleklart nei – før det kom et vagt tja.

I januar meldte jeg meg så på en PT-gruppe på HQ i løpestyrke, med PT Kent Eidsaunet. Der kom jeg i godt selskap med Jon Anders Kvisgaard fra Hytteplan og primus motor for Hytteplanmila, Hytteplan sport og så mye, mye mer, samt superspreke Eli Stavheim i Hytteplan sport.

Etter noen uker dukket så spørsmålet opp igjen, og denne gang kom det fra Jon Anders, sjefen sjøl; du har ikke lyst til å bli med og løpe Gøteborgsvarvet da, Trude? Og samtalen, den foreløp omtrent så her;

Jon Anders; Vil du bli med å løpe Gøteborgsvarvet, Trude?

Trude; Tja.

Jon Anders; Du kan jo i hvertfall stå på reservelista …

Trude; OK.

Den listen stod jeg på i nokså nøyaktig 24 timer, før meldingen kom; da er du inne på deltakerlista. Forskremt og litt engstelig svarte jeg nok en gang OK. En plan ble lagt, og slik endte jeg altså opp som halvmaratonløper, takket være Jon Anders og Hytteplan. Det er jeg evig takknemlig for!

Forberedelser

Lytt til erfarne fjellfolk, heter det. Eller som i dette tilfellet, erfarne løpere. Og det skorter aldri på gode råd og tips når du ferdes blant dyktige og erfarne idrettsfolk. Mitt antatt svakeste punkt, var to svake knær. Løsningen ble en hastetime hos Bente Bråten Tronrud, Myroflex- og muskeltrapeut/ massør og partner hos Ringerike Osteopati Klinikk. Bente er viden kjent for å utrette mirakler både når det kommer til massasjebehandlinger og Kineso-taping, noe jeg herved kan bekrefte.

Delingskultur

Jeg tror nok ikke at jeg helt klarte å skjule følelsene mine, da jeg som førstereis entret Hytteplans Gøteborgs-ekspress. Men den nervøsiteten og spenningen som jeg hadde kjent på en stund, forsvant som dugg for solen før vi hadde passert Svinesund.

Innen vi nådde Gøteborg, hadde jeg plukket opp mangt et nyttig tips om alt fra løypeprofilen, riktig knyting av sko, hva jeg burde spise, drikke og ha med i sekken, til kunsten å planlegge toalettbesøk før startskuddet gikk. Hvilken læringskurve!

Fra blodslit til bankett

Det første som slo meg etter og ha passert mållinja var; det er aldri for sent!!! Fordi, de av dere som kjenner meg og har kjent meg en god stund, vet at jeg aldri har vært noen løpejente. Nå viser det seg da, altså, at det var det mentale plan dette lå på, ikke på det fysiske. Så tusen takk til alle dere som har heiet på meg, både på hjemmebane, mine gode og trofaste treningsvenninner og til hele Hytteplan sport -gjengen – både løpere og ikke minst de gode hjelperne som stilte som support og heiagjeng.

Men den største takken går til Hytteplan, et selskap og en organisasjon med sann idrettsglede i ryggraden. En spesiell takk går til Jon Anders Kvisgaard, mannen som har lært meg ett og annet om ekte idrettsglede, om det å ta vare på hverandre og ikke minst om det å aldri gi opp, selv når det butter. Jon Anders trosset i år sykdom og krampe i begge legger og fullførte sitt Gøteborgsvarvet for 22. gang. Dit kommer nok aldri jeg, men dette var forhåpentligvis ikke mitt siste. Jeg er klar for nye utfordringer!

Og hva smaker da vel bedre etter en fysisk anstrengende dag, enn en skikkelig bankett med god mat, godt drikke og allsang …

Følg drømmen!

MEN – dette handler egentlig ikke om meg og mine prestasjoner; det handler om å flytte grenser, og det å våge å si ja. Det handler om målsetting, det handler om å oppleve et inkluderende samhold i en gjeng som heier hverandre frem – uansett sluttid – til og med en engstelig førstereis.

Vi har alle våre drømmer – drømmer som vi har båret på hele livet, og drømmer som har kommet til oss på veien. Halvmaraton har ikke vært en livslang drøm for meg; men ble det fra den dagen jeg ble presentert for Gøteborgsvarvet. Dette var min første halvmaraton, men ikke den siste! Erfaringen velger jeg også å dra nytte av når det kommer til andre ting i livet mitt. For ingen ting slår vel det å kunne si til seg selv; jeg klarte det! Og opplevelsen – ja, den blir så ufattelig mye bedre når du kan dele den med andre.

Gøteborgsvarvet har vært en eventyrlig reise for meg, helt fra bussen forlot Hønefoss fredag formiddag, til vi returnerte søndag ettermiddag. Trygt hjemme igjen, sliten men med mengdevis av fornyet energi ,var det tid for å fordøye inntrykkene. Og hva er vel da bedre enn å kunne løpe i det stille og nyte roen langs Nordmarkas stier. Det er tross alt slike dager det er flest av ….

Avslutningsvis – for de av dere som nå lurer; min tid ble i forkant estimert til 2t 34 min, mens håpet mitt var å komme under 2t 30 min. Sluttiden ble 2t 33 min. Juhuu, jeg er kjempefornøyd. Og det fine med å være førstereis, er jo  at man “perser” uansett!

 

Del gjerne: