Del gjerne:

Hønefoss kirke er gjenreist; høylytte og kritiske røster synes å ha forstummet. Det er slettes ikke rart. Ikke bare er byens nye kirke et estetisk vakkert praktbygg – her er virkelig døren gjort høy og porten vid. For er det noe som jeg er nokså sikker på, så er det at terskelen for å tre inn i Guds hus nå er senket betraktelig for de som ikke nødvendigvis hører hjemme under benevnelsen “kirkegjengere”. Kirken mener jeg nokså bestemt at vil oppleves som både mer inkluderende og mindre avskrekkende enn mer tradisjonelle kirkebygg – en kirke i tiden …

En gledens dag

10. desember 2017 vil for alltid stå som en stor, lokalhistorisk merkedag. En høytidelig signingsgudstjeneste og en storslått åpningskonsert utgjorde sammen en verdig ramme rundt innvielsen av byens nye, storslåtte praktbygg – og de begge fylte kirkerommet til randen.

Responsen har ikke latt vente på seg; interessen og nysgjerrigheten later til å være grensesprengende. Riktignok finnes det fremdeles en og annen tviler der ute. Men annet er da heller ikke å vente. Endringen er formidabel og vil naturlig nok for mange ta en god stund å erkjenne.

Lar meg begeistre

7. oktober 2016, mens “Himmeltrærne” fortsatt var en byggeplass, fikk jeg gleden av å bli med kirkeverge Kjetil Gjærde på omvisning. Allerede den gang ble jeg, på finurlig vis, “hellig” overbevist. Følelsen jeg satt igjen med var mektig. Og det kommer fra en som normalt sett ikke er spesielt begeistret for de store endringer.

Javel – så snakker vi her både moderne og utypisk kirkearkitektur og en noe uvant bruk av symbolikk. Den engelske glasskunstneren Peter Sutton, bosatt i Trondheim, fikk frie tøyler da det kom til utsmykkingen av fondveggen bak alteret på det opphøyde korpartiet. De liturgiske møblene som alter, prekestol og døpefont, er formgitt av den norske billedhoggeren og samtidskunstneren Julia Vance. Helheten er slående og det er, i mine øyne, rett og slett umulig å ikke la seg begeistre. Og skulle du lure, så kan jeg forsikre deg om at det ikke er noe som helst tvil om at det er Herrens hus vi her befinner oss i.

Himmelske toner

Åpningskonserten ble for mange det aller første møtet med “nye” Hønefoss kirke. Og tanken slo meg; her i lille Hønefoss har vi nå en kirke som i tillegg til å romme “Guds hus”, har rom for et helt symfoniorkester. Hva kan jeg si – det bragte i all fall frem en følelse av salig stolthet.

Programmet på åpningskonserten bar naturlig nok preg av den nært forestående julen og ble en sammenhengende “gåsehud-opplevelse”. Drammen symfoniorkester ga konserten akkurat den verdigheten som den fortjener. Vår egen folkekjære sangstjerne Kristin Bjerkerud begeistret som vanlig med sin himmelske røst, mens Carl Henrik Kværne, Drammens svar på Michael Bubblé fikk løsnet litt på julesnippen med sine mer uformelle juletoner. Og jammen dukket det ikke opp noen trippende ballerinaer blant benkeradene også …

Men!!! Jeg vil få rette en stor takk til Musikklinjen ved Ringerike Videregående skole (MUA) for deres Halleluja-kor, som overbevisende kastet ekstra glans over kvelden. Det er virkelig bare å ta av seg hatten for lærer og dirigent Ingvild Hasund, for den jobben hun har gjort med å forvandle en gjeng med utøvende og musikkinteresserte tenåringselever til et fullverdig kor. Fantastisk!

Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene falle …

Så takk til de som har kjempet, ridd av stormer, gitt etter, stått på sine krav og forhandlet frem “Himmeltrærne”. Endelig – etter snart åtte år i kirkelig landflyktighet, har byens kirke reist seg fra asken – og det på særdeles verdig vis i mine øyne.

Avslutningsvis vil jeg balansere min begeistring med å konstatere at jeg nok vil bruke litt tid i prosessen med å gjøre dette til “min kirke”. Men at det kommer til å skje, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om. Julaften og konsert med Ole Paus på 4. juledag er jeg sikker på at vil bidra til å nærme meg denne følelsen.

Del gjerne: