Del gjerne:

De fineste turopplevelsene er de som du deler med noen! Min vandring over isen på Steinsfjorden i dag, i selskap med min mangeårige venninne Line Svensgård, var nettopp en slik opplevelse; et vinterlandskap på sitt vakreste, det samme gjaldt været, to overlykkelige hunder som fritt kunne boltre seg sammen i det åpne landskapet og ikke minst – den gode samtalen. Kan man bedre ha det …?

«Hør isen snakker til oss …»

For Line og jeg, vi lot værmelding være værmelding, trosset gradestokken som viste 16 kalde grader og rimfrosten som lå tykt rundt vintertunge trær, og la fryktløse ut på tokt over isen, godt innepakket i ull og dun. Vi hadde ikke kommet langt før jeg stoppet brått; – Hør isen snakker til oss, sa Line, som siden barndommen har hatt Steinsfjorden som sin nærmeste nabo og dermed representerte ekspertisen. Jeg, derimot, må nok innrømme at jeg kjente på en ørliten skepsis da det rumlet under bena på oss, før jeg ble overbevist om at vi var i trygge hender. Dessuten bidro ferske dyretråkk og spor etter elg som hadde krysset isen før oss, til å styrke den trygghetsfølelsen.

«Ikke ante jeg at det var så mye spennende å se …»

Det er noe riktig eksotisk ved det å gå tur på isen –  i all fall for en byfrøken som meg. For Line, derimot, som har Steinsfjorden som nærmeste nabo, er dette som hverdagskost å regne. Men som hun selv sier; – Jeg blir like målløs hver gang jeg ser ut vinduet og ser Steinsfjorden og terrenget rundt, uavhengig av årstid.

Tenk deg noe så spennende, da, å kunne vandre rundt mellom øyene og komme tett på det som man ellers kun når i båt – i beste fall. Ikke ante jeg at det var så mye spennende å se, bare ved å runde Elviktangen i Åsa – mens solen kastet glans hele veien fra Grantopp til Kroksund.

Og hyttene, da – de er jo en hel bygdehistorie i seg selv. Spesielt når man er på tur med en “innfødt” som kjenner til  noen av de historiene som ikke står skrevet ned noe sted. Jeg slukte alle inntrykk og lot meg imponere over hvordan hytteeiere ydmykt passer på og ivaretar disse perlene – mange av dem har vært beholdt i samme familie i flere generasjoner.

Skulle dere fortsatt være i tvil, så kan jeg forsikre dere om at isen nå er sikker. Så det å legge søndagsturen til Steinsisen, er noe jeg virkelig kan anbefale. Og det er slettes ikke alle år den er like tilgjengelig som det den er i år – så her er det bare å komme seg ut.

Sosialt for både to- og firbente

En bonus denne dagen var å se min kjære Dicte nyte denne friheten i selskap med Ibra, Lines femårige Dobermann. Sammen la de to eventyrlystne ut på tokt. Det å kunne nyte synet av de firbente i fri utfoldelse på denne måten, ga en glede som nok kun en hundeeier kan forstå. Løpe fritt, hopp og sprett, snuse på dyrespor og følge dyretråkk ….

Det hele toppet seg på hjemveien, da vi plutselig fikk øye på elgen som vi hadde fulgt sporene etter. Den hadde været oss og rømte til skogs. Vi så den – det gjorde heldigvis ikke hundene!

Den gode samtalen

Det er en god måte å være sammen på, det å gå tur mens man snakker. Den befriende følelsen av uendelighet som vi opplevde på Steinsfjorden, er noe som jeg kan anbefale dere alle å oppleve. Bortsett fra isen som snakker til oss, var det en oppsiktsvekkende stillhet der ute. Ingen forstyrrende faktorer, og ikke så mye som en isfisker var å se … Den perfekte rammen for den gode samtalen; oppdatere, dele, og reflektere. Latter og smil, alvor og skjemt.

I oktober fikk Line livet snudd opp ned, da hun fikk påvist diagnosen Myelomatose, også kalt benmargskreft. Det uvirkelige hadde skjedd. Den superspreke og aktive gla’jenta, opptatt av å leve en sunn livsstil, var blitt syk – alvorlig syk. Tøffe tak til tross, Line har møtt sykdommen med en beundringsverdig, rasjonell tilnærming, og med sitt velkjente, gode humør. Hun har, innenfor sine nye fysiske og medisinske rammer, klart å leve et så tilsynelatende normalt liv som mulig. Veien blir litt brattere for Line en periode fremover nå – en kamp og utfordring som hun er klar for å ta. Jeg er superimponert!!!

– Takk og lov for at jeg er av den sosiale typen som er glad i mennesker – veldig glad i mennesker. Det har jeg stor glede av nå. Denne motbakken hadde jeg nok ikke klart like bra uten alle de flotte menneskene som jeg har rundt meg. Min fantastiske familie og mine gode venner har stilt opp for meg på alle tenkelige måter. De har hjulpet og støttet, trøstet og oppmuntret. Og så vil jeg gjerne få benytte anledningen til å rose Ringerike sykehus og den fantastiske gjengen som jobber der. Den ekspertisen og medmenneskeligheten som jeg blir tatt imot med på sykehuset, er uvurderlig. Alt dette har virkelig gjort inntrykk.

Ta vare på deg selv og hverandre!

Line har en klar oppfordring som hun ønsker å dele; -Ta vare på hverandre, gå lange turer ute i naturen og bruk alle sansene – og sist men ikke minst, tren og hold kroppen i god fysisk form. Det gir ingen garantier for å holde seg frisk, men jammen kommer det godt med når uhellet først rammen en!!!

Takk for turen, og for en flott dag, Line!

Del gjerne: