Del gjerne:

 

 

Det er ikke tvil om at byutvikling engasjerer, og mandag kveld var Bysalen Amfi nok en gang fylt av engasjerte tilhørere og bypatrioter. Anledningen var presentasjon av bidragene til de tre, utvalgte arkitektmiljøene til det såkalte Parallelloppdraget, som skal belyse ulike muligheter som åpner seg med den nye Ringeriksbanen og E16. Oppdraget gikk ut på å se på byens muligheter som bolig- og arbeidssted, møtested, handelssted og fritidsarena for befolkningen.

Parallelloppdraget har vært gjennomført i tett samarbeide med Norske arkitekters landsforbund, og de tre valgte bidragsyterne var Arkitektene Asplin Viak, Arkitektene JAJA, Dyrvik og Hjellnes Consult og DRMA, Rambøll og EVERYDAY. Gunn Edvardsen, kommunalsjef samfunn i Ringerike Kommune, hadde forståelig nok knyttet store forventninger til de arbeidene som ble presentert, og at de ville kunne påvirke noen av de valgene som skal tas i utviklingen av fremtidens Hønefoss.

by1

by2

by3

En og annen overraskelse må man naturlig nok belage seg på å møte i en urban transaksjonsprosess, slik vi nå står ovenfor. Det vekket imidlertid både optimisme og positivitet, da de tre bidragsyterne presenterte Hønefoss som en unik by med mangfold og en rekke flotte elementer. Uttrykk som “en hverdagsby i eliteserien” og “bortgjemt perle” styrket vel stoltheten og forventningene hos flere enn meg. Utfordringen videre ligger i å få flettet sammen alle disse elementene på en måte som ivaretar byens identitet sett ut fra et historisk aspekt.

Det er alltid spennende når “øyne utenfra” ser på byen og mulighetene, og alle hadde helt klart lagt vekt på elvebyen Hønefoss, med fossen som et naturlig midtpunkt. Elvepark, broer og brygger langs Storelva er alle elementer som stod sentralt i de tre presentasjonene. Hønefoss har alle mulighetene, men er så langt underutviklet som rekreasjonsby, var en av konklusjonene. Det er da vel heller ikke noe vi ønsker oss mer, enn en sammenhengende elvevanding og en konstant brusende foss midt i byen. Men når det kommer til fossen, så ligger vel det langt utenfor både befolkningen og arkitektenes råderett.

Plassering av det nye stasjonsområdet vil naturlig nok bli sentral når føringer skal legges for Hønefoss anno 2030, og her fikk vi fremlagt tre spennende og ulike løsninger. En personlig favoritt må innrømmes å være løsningen hvor stasjonen var trukket nærmere bykjernen, men her vil det nok til syvende og sist være Jernbaneverket som tar de overordnede avgjørelsene. Men at det nye stasjonsområdet må knyttes nærmere sammen med sentrumskjernen, er det vel ingen tvil om.

by13

En viktig oppgave for “Parallelloppdraget” har også vært å finne ut hvordan vi skal møte befolkningsveksten, når vi i fremtiden skal bli 10.000 flere innbyggere i Ringerike kommune. Det vil måtte skje en fortetting av byen som gjør at alle flater og arealer må brukes mer effektivt, og vi må forberede oss på å tenke litt annerledes når det kommer til boform. “Dere kan ikke fortsette med den byspredningen dere har holdt på med rundt Hønefoss, med eneboliger og spredt småhusbebyggelse”, lød det klare budskap fra Hanne Jonassen i Asplin Viak.

Dette fordrer at det utvikles et godt gang- og sykkelveinett, med flere gang- og sykkelbroer som vil kunne trekke flere boligområder innenfor ti minutters gangavstand fra bykjernen og kollektivknutepunktene. Kollektivtilbudet må selvsagt forbedres, det vil bli behov for å bygge parkeringshus slik at trafikken flyttes ut av sentrum og omkjøringsveiene må i større grad benyttes. Drastiske endringer, men jeg ser helt klart at dette vil kunne bidra til å skape et levende og bærekraftig bymiljø, og det gir signaler om en by på vei i riktig retning. Men det vil måtte kreves en betydelig omstilling av bo- og levevaner blant byens og regionens innbyggere.

Et begrep vi i fremtiden må lære oss til å forholde oss til, er ”Grønn mobilitet” – et begrep som går igjen når moderne, sentrumsrelatert byplanlegging presenteres. Det samme gjelder for Hønefoss. “Grønn mobilitet” er et verktøy utviklet for kommuner og eiendomsutviklere, for å legge til rette for miljøvennlige reisevaner og vise hvordan en samlet strategi kan bidra til redusert bilbruk i et gitt område. Kort sagt betyr dette et omvendt trafikkhierarki, hvor gangtrafikk står øverst, etterfulgt av sykkeltrafikk, kollektivtrafikk og til slutt biltrafikk. Med de trafikkutfordringene vi allerede er kjent med gjennom Hønefoss sentrum i rushtiden, knytter det seg naturlig nok en viss skepsis til gjennomførbarheten av dette i “båndbyen” Hønefoss.

by9

by5

by14

Rådmann i Ringerike kommune, Tore Isaksen, var svært fornøyd med det han fikk presentert. “Dere har alle jobbet utrolig godt med denne oppgaven, og jeg føler at vi har fått ufattelig mye for pengene”, avsluttet Isaksen.

I en slik omfattende prosess er det imidlertid viktig å ha folket med seg. Kommunen ønsker således at innbyggere engasjerer seg og kommer med innspill i prosessen. Dette kan sendes på mail til byutvikling@ringerike.kommune.no i tillegg til at Byutvikling Hønefoss også har en Facebook-side.

Selv må jeg si at det er ufattelig morsomt og interessant å følge denne prosessen. Det handler tross alt om min egen hverdag og fremtiden til byen i mitt hjerte.  Jeg anbefaler derfor alle til å studere nærmere skissene over de tre løsningene, som fra i dag av vil stå utstilt på KUBEN. Ja, planene er både svulstige og “fremoverlente”, og nei, ingen av dem viser hvordan Hønefoss sentrum vil se ut i 2030. Men de kan gi oss en pekepinn på hvor vi er på vei, og en visjon om hvilke tiltak som må gjøres for å møte den befolkningsveksten vi står foran. Og til de av dere som frykter en fremtidig asfaltjungel og manglende småby-preg, vil jeg bare si at det har aldri vært større fokus på grønne lunger, myke trafikanter og rekreasjonsområder som det er nå.

Det er mange fremtidige vurderinger og beslutninger som skal tas, når vurderingskomitéen nå skal sette seg ned og vurdere disse tre bidragene. Jeg vil få ønske den riktig lykke til – i mellomtiden venter jeg spent og utålmodig på fortsettelsen.

 

Del gjerne: