­
Del gjerne:

kveldsutflukt til Ugla

Del gjerne:

Har dere lyst på et bra tips – kom dere opp og ut i marka! Lite mygg ( i all fall denne kvelden), fantastiske turmuligheter, deilig badetemperatur og befriende fritt for trengsel og overbefolkning.

Nordmarka – hvilket eldorado! Om du er turgåer, syklist eller løper – eller foretrekker å ferdes på vannene – så har Nordmarka mye å by på. Og det fine er, at det er så lett tilgjengelig. Det enkle er jo ofte det beste!

Min venninne Janne og jeg spente på oss joggeskoene, tok med oss våre overopphetede, firbente venner og kjørte til Ringkollen. Målet, det var en god treningsøkt samt tilfredse og lykkelige hunder som ikke orket å møte blikket vårt resten av kvelden, etter endt tur.

Har du lyst på nok et bra tips? Dersom du lurer på om du skal komme deg ut på en gå- eller løpetur, så gjør noe smart. Avtal med en venn/ venninne. Det forplikter, samtidig som det gir en enorm sosial gevinst. Planen vår denne mandagskvelden var i utgangspunktet Øyangen rundt, en tur på 14 kilometer. Men – etter rådgivning med en kjentmann, som kunne bekrefte at merking av ruta var dårlig og tidvis fraværende, gikk vi bort fra dette og valgte en litt mindre ambisiøs rute. Rundturen sparer vi til neste gang etter litt mer research!

En fredfull opplevelse

Ugla er et idyllisk skogsvann beliggende like øst for Øyangen. Med Jonsetangen som utgangspunkt, følger du bare skogsbilveien sydover og tar veien videre langs Øyangen til du snur østover og følger skilter til Ugla. Turen er en vakker og fredfull opplevelse med stemningsskapende vann i sikte det meste av veien. Tur/ retur Ugla er en fin tur på 10 kilometer. Turen er passe kupert til å få med seg noen mørnende motbakkedrag – tilsvarende nedover for å kunne slippe opp litt – men for det meste flate, fine strekk.

Livskvalitet

Innendørs løping på tredemølle er en suveren og for meg en høyst nødvendig treningsform. Men la det være hevet over enhver tvil, du får med en ekstra porsjon glede og livslyst på kjøpet, når du kan løpe ute i naturen – og spesielt på en dag som denne. Det er jo dette det hele handler om …

Pur glede …

Og så, da, trygt tilbake på Jonsetangen kom selve gulroten på turen; et forfriskende og avkjølende bad i Øyangen. Og jeg vet jammen ikke  hvem som hadde størst glede av den delen av turen – om det var de tobente med joggesko, eller de firbente med heldekkende pels. Felles kveldsbad ble det uansett.

Turen fra Jonsetangen til Ugla er som sagt en tur på 10 kilometer tur/ retur, som passer for alle, uansett form eller prestasjonsnivå. Om du ønsker å gå, løpe eller sykle, spiller ingen rolle. På veien passerer du vannet Vesleugla og skogstjern dekket med vannliljer, som krydrer den estetiske opplevelsen. Mygg var det lite av, og hoggorm så vi ikke i hele tatt. Badevannet i Øyangen holdt 20´ish grader og var både herlig og forfriskende. For å gjøre turen optimal, så sleng gjerne med deg en matpakke og nyt solnedgangen over Øyangen. Det vil du garantert ikke angre på.

Takk for turen til Janne og Tilly, og selvsagt min kjæreste turvenn Dicte!

Del gjerne:
Av | 5. juni 2018|Kategori: Trening med mening, Ut på tur|Tags: , , , , |0 kommentarer

Kjetil Aschim – genial metallkunstner

Del gjerne:

Nylig hadde jeg gleden av å besøkte metallkunstner og Hønefossgutt, Kjetil Aschim, i hans noe annerledes “kunstneratelier”. Der fikk jeg et innblikk i hans geniale arbeider – og lot meg virkelig imponere. Så langt har han nok vært et ukjent navn for mange lokalt. Kjetil har imidlertid for lengst gjort seg bemerket for sine skulpturelle metallarbeider, og har opparbeidet seg en svært så imponerende merittliste.

Nå er den kreative kunstneren endelig i ferd med å markere seg også lokalt. I disse dager monteres nemlig en enorm og fascinerende utvendig utsmykning av det nye Ringerike Vannverk på Kilemoen, signert Kjetil Aschim og Torill Bonsaksen. Jeg anbefaler dere alle å ta turen til Kilemoen for å ta dette kunstverket i nærmere øyesyn.
Faksimile Ringerikes Blad. Foto: Anette Marcelle Hallquist

“Atlantis” på Steinsfjorden

Det mange av dere kanskje forbinder navnet med, er den 10 tonn tunge isskulpturen som han i 2009 lagde i Viksbukta på Steinsfjorden, sammen med sin kamerat Martin Rødberg Larssen. Dette var en skulptur som med sin vakre lyssetting gledet mange forbipasserende på E16, og som fikk massiv oppmerksomhet da RIngerikes Blad arrangerte egen navnekonkurranse; valget falt her til slutt falt på “Atlantis”.

Meet Mr Wallis …

Det formelig gnistrer av Kjetil når han introduserer meg for sine venner Mr. Wallis og Mr. Cooper. Forståelig nok! De er en del av ett av hans siste verk, bestående av flere små personligheter i form av lamper, som har fått navnet “Pendlerne”. Derfor er de iført kleskoden dress og slips.

Inspirasjonen til disse metalliske personlighetene, fikk han da han passerte et busstopp fylt med ventende pendlere – korrekt antrukket i dress. De engelske navnene synes han rett og slett forsterket det formelle “businesspreget”. Som motstykke til det formelle, er kroppene laget av bensintaker fra gamle Tempo-mopeder, og hodene er gamle sykkellykter.

Et bra tips til Bane NOR; For hva kunne vel passe bedre som utsmykking av lokaler forbundet med Ringeriksbanen og nye E16, tenker jeg…

Kreativ hule

Allerede i ung alder visste Kjetil at kunsten skulle bli hans livsvei, bare ikke i hvilken form. Han valgte derfor Hønefoss Videregående skole med linjevalg tegning form og farge. I dag er han en anerkjent og merittert kunstner, som sammen med sin kone Siri og to døtre, er bosatt kun et lite steinkast fra skolen hvor det hele startet. Han skulle bare ha visst … Hjemme i kjelleren på den selvbygde garasjen, har han verksted hvor han skaper det mest utrolige – av det mest utrolige.

Hadde jeg ikke visst bedre, så hadde jeg umiddelbart gjettet bilverksted eller mekanisk verksted. Men det var før jeg ble fanget av den kreative atmosfæren, og blikket mitt ble dradd mot fantastiske kunstskatter som dukket opp innemllom alle maskiner og verktøy. Hyllene er fylt med det som for meg ser ut som skrap, men som for Kjetil er kjære og langt fra tilfeldig samlede skatter. System og orden i galskapen avslører at det langt fra er noen “skrotnisse” som holder til her!

God start på kunstnerlivet

Over en kopp kaffe på kjøkkenet, i et spennende hjem som vitner om at det her bor to kreative sjeler (hans kone Siri er den kreative når det kommer til interiør, mens Kjetil er handyman), forteller Kjetil om sin kunstneriske reise – så langt. Det at han endte opp som kunstner, overrasket ingen. Men at det skulle bli nettopp metallkunstner, beror litt på tilfeldigheter – og på at veien blir til mens man går …

Etter endt videregående, ble det to års studier ved Asker kunstfagskole. Deretter fulgte en treårig bachelor i metallkunst, og til slutt toppet han det med en toårig master, begge deler ved Kunsthøgskolen.

– Jeg fikk raskt sansen for å jobbe med metall da jeg startet på Kunsthøgskolen. Der jobbet vi med alt fra mindre smykker til større prosjekter, og jeg lærte ulike teknikker og fremgangsmåter innen støping, etsing og sveising for å nevne noe. Jeg tjener nok ikke like mye som en lege, men jeg har faktisk like lang utdannelse, forteller en konsentrert metallkunstner, i ferd med å legge siste hånd på verket på sitt nyeste bestillingsoppdrag.

Fra kunstnerkollektiv til bestillingsverk

Det å ta steget ut fra den trygge studenttilværelsen til det virkelige kunstnerlivet, kan for mange bli både tøft og ensomt. For Kjetils del ble dette imidlertid en spennende og lærerik tid hvor han, sammen med flere medstudenter, startet kunstnerkollektivet “Kl!nk”. Det skulle vise seg å bli nyttig læring ved å bytte på å håndtere ulike administrative oppgaver såvel som å booke utstillinger på anerkjente og spennende gallerier. Det var også her Kjetil startet sitt, etterhvert omfattende, kunstneriske samarbeid med kollega Toril Bonsaksen.

Mange av Kjetils arbeider er bestillingsverk. Da jeg besøkte verkstedet, nærmest snublet jeg over et, ikke så helt tilfeldig plassert, gravemaskinbelte på vei til å bli en skolopender. Prosjektet er en utsmykning som skal pryde veggene på Arendal Videregående skole som blant annet utdanner maskinførere, derav gravemaskinbeltet. At det ble en skolopender er ikke tilfeldig; Kjetil er kjent for sin svakhet for ulike former for småkryp.

“HønefossPorten”

Etterhvert som han forteller, går det opp for meg at ikke bare er Kjetil kreativ og skapende, han er også utrolig arbeidssom. I tillegg til en rekke bestillingsoppdrag, står flere utstillinger på trappene – deriblant to større separatutstillinger i henholdsvis Bergen og Haugesund. Og får han litt tid til overs, ja, så produserer han like gjerne spennende saker for salg i egen nettbutikk. Jeg anbefaler dere å besøke Kjetils hjemmeside hvor du kan lese mer om hans arbeider og se bilder.

I det jeg øyeblikket jeg svingte ut porten, inspirert av min kunstnervisitt, fikk jeg den mest fantastiske idé; hva om Kjetil kunne få i oppdrag å lage en utsmykning sentralt plassert på Hvervenmoen – “HønefossPorten”. Hvor fantastisk hadde ikke det vært!!!

Mer om Kjetil kan du lese HER

Del gjerne:
Av | 31. mai 2018|Kategori: Folk i farten, Kulturliv|Tags: , , , |0 kommentarer

Gøteborgsvarvet og en stolt debutant

Del gjerne:

Et mål uten en plan er bare et ønske …

Så er jeg da altså blitt halvmaratonløper; vel, i den grad det er å regne for en tittel, da. Men stolt er jeg – mektig stolt. Stolt over å ha løpt 21.097,50 meter gjennom Gøteborgs gater. Stolt over å ha løpt med Hytteplan på brystet. Og stolt over å ha vært en del av en helt fantastisk inkluderende og morsom gjeng.

Jeg satte meg et mål, laget en plan sammen med mine gode hjelpere og kom i mål! Mestringsfølelse er aldri feil; det er heller ikke samhold og delingskultur. Nå har jeg altså opplevd alle tre på én og samme helg; Gøteborgsvarvet med Hytteplan sport.

Joda, det var til tider blodslit. Men opplevelsen av 200.000 tilskuere som heiet gjennom hele Gøteborg, og band som spilte oss frem i den steikende sommervarmen, var absolutt ubeskrivelig. Alt det som jeg hadde hørt om Gøteborgsvarvet er sant – og mere til!

Den gode hjelper

Det hele startet vel egentlig da jeg for drøye to år siden ramlet inn på det nyoppstartede HQ trening i Hønefoss. Der møtte jeg daglig leder Tom-Erik Lukkedal. – Jeg har så lyst til å lære meg å løpe – lyst til å bli glad i å løpe – jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gjøre det, var mitt klare budskap til ham den gang.

Siden da har Tom Erik vært min løpe PT (personlig trener), motivator, mentor og støttespiller. Sist lørdag løp han ved siden av meg den siste kilometeren på Gøteborgsvarvet (etter selv å ha kommet i mål på en svært imponerende tid), og han sørget dermed for at jeg hentet ut mine aller, aller siste krefter fra kjelleren på vei inn mot mål. Jeg var dødssliten, jeg var irritert og en smule forbannet over masingen hans – men det var kun til jeg passerte målstreken. Deretter var det kun pur lykke.

Fra Tja til Ja

På nyåret spurte Tom-Erik meg om jeg ikke kunne tenke meg å løpe halvmaraton; delta på Gøteborgsvarvet. Svaret ble fire ganger et soleklart nei – før det kom et vagt tja.

I januar meldte jeg meg så på en PT-gruppe på HQ i løpestyrke, med PT Kent Eidsaunet. Der kom jeg i godt selskap med Jon Anders Kvisgaard fra Hytteplan og primus motor for Hytteplanmila, Hytteplan sport og så mye, mye mer, samt superspreke Eli Stavheim i Hytteplan sport.

Etter noen uker dukket så spørsmålet opp igjen, og denne gang kom det fra Jon Anders, sjefen sjøl; du har ikke lyst til å bli med og løpe Gøteborgsvarvet da, Trude? Og samtalen, den foreløp omtrent så her;

Jon Anders; Vil du bli med å løpe Gøteborgsvarvet, Trude?

Trude; Tja.

Jon Anders; Du kan jo i hvertfall stå på reservelista …

Trude; OK.

Den listen stod jeg på i nokså nøyaktig 24 timer, før meldingen kom; da er du inne på deltakerlista. Forskremt og litt engstelig svarte jeg nok en gang OK. En plan ble lagt, og slik endte jeg altså opp som halvmaratonløper, takket være Jon Anders og Hytteplan. Det er jeg evig takknemlig for!

Forberedelser

Lytt til erfarne fjellfolk, heter det. Eller som i dette tilfellet, erfarne løpere. Og det skorter aldri på gode råd og tips når du ferdes blant dyktige og erfarne idrettsfolk. Mitt antatt svakeste punkt, var to svake knær. Løsningen ble en hastetime hos Bente Bråten Tronrud, Myroflex- og muskeltrapeut/ massør og partner hos Ringerike Osteopati Klinikk. Bente er viden kjent for å utrette mirakler både når det kommer til massasjebehandlinger og Kineso-taping, noe jeg herved kan bekrefte.

Delingskultur

Jeg tror nok ikke at jeg helt klarte å skjule følelsene mine, da jeg som førstereis entret Hytteplans Gøteborgs-ekspress. Men den nervøsiteten og spenningen som jeg hadde kjent på en stund, forsvant som dugg for solen før vi hadde passert Svinesund.

Innen vi nådde Gøteborg, hadde jeg plukket opp mangt et nyttig tips om alt fra løypeprofilen, riktig knyting av sko, hva jeg burde spise, drikke og ha med i sekken, til kunsten å planlegge toalettbesøk før startskuddet gikk. Hvilken læringskurve!

Fra blodslit til bankett

Det første som slo meg etter og ha passert mållinja var; det er aldri for sent!!! Fordi, de av dere som kjenner meg og har kjent meg en god stund, vet at jeg aldri har vært noen løpejente. Nå viser det seg da, altså, at det var det mentale plan dette lå på, ikke på det fysiske. Så tusen takk til alle dere som har heiet på meg, både på hjemmebane, mine gode og trofaste treningsvenninner og til hele Hytteplan sport -gjengen – både løpere og ikke minst de gode hjelperne som stilte som support og heiagjeng.

Men den største takken går til Hytteplan, et selskap og en organisasjon med sann idrettsglede i ryggraden. En spesiell takk går til Jon Anders Kvisgaard, mannen som har lært meg ett og annet om ekte idrettsglede, om det å ta vare på hverandre og ikke minst om det å aldri gi opp, selv når det butter. Jon Anders trosset i år sykdom og krampe i begge legger og fullførte sitt Gøteborgsvarvet for 22. gang. Dit kommer nok aldri jeg, men dette var forhåpentligvis ikke mitt siste. Jeg er klar for nye utfordringer!

Og hva smaker da vel bedre etter en fysisk anstrengende dag, enn en skikkelig bankett med god mat, godt drikke og allsang …

Følg drømmen!

MEN – dette handler egentlig ikke om meg og mine prestasjoner; det handler om å flytte grenser, og det å våge å si ja. Det handler om målsetting, det handler om å oppleve et inkluderende samhold i en gjeng som heier hverandre frem – uansett sluttid – til og med en engstelig førstereis.

Vi har alle våre drømmer – drømmer som vi har båret på hele livet, og drømmer som har kommet til oss på veien. Halvmaraton har ikke vært en livslang drøm for meg; men ble det fra den dagen jeg ble presentert for Gøteborgsvarvet. Dette var min første halvmaraton, men ikke den siste! Erfaringen velger jeg også å dra nytte av når det kommer til andre ting i livet mitt. For ingen ting slår vel det å kunne si til seg selv; jeg klarte det! Og opplevelsen – ja, den blir så ufattelig mye bedre når du kan dele den med andre.

Gøteborgsvarvet har vært en eventyrlig reise for meg, helt fra bussen forlot Hønefoss fredag formiddag, til vi returnerte søndag ettermiddag. Trygt hjemme igjen, sliten men med mengdevis av fornyet energi ,var det tid for å fordøye inntrykkene. Og hva er vel da bedre enn å kunne løpe i det stille og nyte roen langs Nordmarkas stier. Det er tross alt slike dager det er flest av ….

Avslutningsvis – for de av dere som nå lurer; min tid ble i forkant estimert til 2t 34 min, mens håpet mitt var å komme under 2t 30 min. Sluttiden ble 2t 33 min. Juhuu, jeg er kjempefornøyd. Og det fine med å være førstereis, er jo  at man “perser” uansett!

 

Del gjerne:

min urbane byvandring

Del gjerne:

Enkelte ganger lengter jeg etter den berusende, urbane byfølelsen – som sist lørdag; da er det godt å kunne bo kun et lite steinkast fra Hønefoss sentrum. Snaue 10 minutters gange, og jeg befinner meg midt på Søndre torg – og der var jeg ikke alene. Så var det da også akkurat dette jeg var ute etter – og slik byutviklerne til stadighet minner oss om at det skal være – nemlig levende og attraktive byrom og møteplasser.

Her kunne jeg nyte vår-rene gater og torg, brusende fontener, bypynta folk på benker og uterestauranter samt vårlige butikkutstillinger både i vinduer og på gata. Shopping stod ikke på agendaen denne dagen – men allikevel godt å se at mulighetene ligger der …

Denne dagen følte jeg rett og slett bare for å være litt urban. Gjøre de for meg, typiske “by-tingene” og puste inn litt inspirerende byatmosfære!

På regjeringens nettside skriver Klima- og miljderartementet følgende:

“Vi vil i fremtiden etterspørre byer og tettsteder med både urbane og grønne kvaliteter, og med attraktive byrom, møteplasser og utearealer. God arkitektur, historiske bygninger og bymiljøer bidrar til stedsidentitet og positive opplevelser av sentrum, og er ressurser som bør utnyttes for å utvikle attraktive by- og tettstedssentre.”

Det var nettopp dette sitatet som jeg hadde i tankene da jeg la ut på min bevisste, urbane byvandring. Jeg observerte, betraktet, vurderte og konkluderte. Og konklusjonen den ble, ikke overraskende, at Hønefoss utfyller svært mange av kriteriene som skal til for å være et levende og bærekraftig bymiljø. Jovisst trenger vi å oppgradere litt på enkelte områder. Men kanskje mest av alt trenger vi å få oppgradert selvtilliten og stoltheten noen hakk!

Det å tro at Hønefoss fyller alles behov og ønsker, ville være i overkant naivt og patriotisk – selv for meg å være. Men bevares, min urbane Hønefossdag holdt i massevis for meg.

Mangfold og identitet

Det moderne menneske i dag har langt høyere krav når det kommer til det urbane liv. Noe av det første som nevnes i den sammenheng, er attraktive byrom, utearealer og møteplasser. Det har vi! Nå gjelder bare å gi de et innhold som sikrer mangfoldet og ivaretar byidentiteten.

Vi har et førsteklasses utgangspunkt med Søndre torg proppet med atmosfære og historie; selve byens hjerte. Og nå endelig,så er torget fylt av liv og røre igjen, akkurat slik det fortjener. Vann i fontenen, barn i lekeapparatene, latter fra uterestaurantene, familier og våryr ungdom i skjønn harmoni. Noen nyter en is på benkene mens andre haster forbi med handleposer i den ene hånden og en velsmakende “Caffè macchiato – to go” i den andre.

Herlig!!!

“City-vibes”

En tur innom byens nykommer, den nye frisørsalongen til Olav Tryterud Studio, “boostet” virkelig opp min urbane sinnsstemning. Med en industriell estetikk, er rommene blitt åpnet opp og fått en følelse av luft og store rom hvor store vinduer gir rikelig med lys til de mørkmalte veggene. Innredningen består av en balansert miks av tre, jern, støpt betong og fliselagte gulv. Og selve høydepunktet da – de fantastiske teglsteinveggene som endelig har fått sett dagens lys igjen, etter å ha vært skjult bak plater og kledning i lang tid. Slikt vil vi gjerne se mer av …

Vegg-i-vegg, og som god “match” til sin nye nabo, ligger byens store merkevare og populære slakter- og delikatesseforretning, Leiv Vidar slakterforretning. Den er unik, finnes bare her i Hønefoss og fortsetter å være en viktig del av byidentiteten.

Noe for enhver smak

På andre siden av gata, ligger kanskje ett av byens mest vellykkede kafé- og restaurantkonsepter – Eger. Nå venter jeg, og nok flere med meg, i spenning på hva som skjer, etter som de nå har fått en gylden mulighet til både å utvide og utvikle.

Du kan si og mene hva du vil om de store, internasjonale fast-food kjedene som har inntatt byen. Selv tilhører jeg ikke kundegruppen, men jeg liker allikevel den storbyfølelsen som kommer veltende over meg når jeg ser Subway-skiltet lyse mot meg. Vegg-i-vegg ligger det lokale og langt triveligere Ritas bakeri og vitner om at er mangfoldet tross alt er ivaretatt.

Kulturelt

Ingen urban dag uten et kulturelt innslag; hva kunne vel da ha passet bedre, enn Oslo-galleriet Art Designs fargerike popup-kunstutstilling i foajeen til Ringerike kultursenter. Der ble det et minnerikt møte med utstillingens hovedtrekkplaster Ari Behn og hans verk. I tillegg kunne jeg betrakte kunstverk signert Mikael Persbrandt og Espen Eiborg.

Perfekt avslutning på en perfekt dag

I mars åpnet restauranten Sørsida på nytt dørene – med nye eiere og et helt nytt og ultrakult konsept. Beliggenheten i sørenden av bybrua er super og bidrar til å binde sammen byens “utelivsbydeler” – Norsia og Sørsia – en beliggenhet som er høyaktuell med tanke på at Gledeshuset åpner sine dører i mai.

Restauranten har fått en rustikk industri-look med en gjestfri disk og velfylt bar som hovedblikkfang. Her kan du uformelt slenge deg ned for en kaffe, øl eller et glass vin, alt etter som hva som frister, med eller uten følge av mat. Menyen endres i løpet av dagen, fra spennende lunsjmeny, til en variert middagsmeny og avslutningsvis til spennende drinks & cocktails.

Dette vil jeg si er en bra illustrasjon av byens sosiale byutvikling og urbanisering; aksepten for å kunne sitte og ta seg et glass vin på dagtid, slik man gjør når man ferierer i utlandet, og det uten å måtte tåle undrende blikk fra bordene rundt. Hva er vel da bedre enn at det kan gjøres der hvor urbaniseringen møter historiske bygninger. Og utenfor vinduet, der står den stolte og nyoverhalte Ringerikspiken, som endelig har fått både fontenen og sin verdighet tilbake.

 

 

 

 

Del gjerne:
Av | 3. mai 2018|Kategori: Byen min|Tags: , , , , |2 Kommentarer

etappetrening – løpeglede i godt selskap …

Del gjerne:

Denne uken startet for alvor forberedelsene til Ringeriksmaraton 2018. Nå er riktignok ikke selve løpsdatoen før 18. august, men etappetreningene, de er godt i gang. Så skulle dere gå svangre med tanken om at 2018 er året hvor dere skal ta spranget helt ut og delta, eller kanskje ta opp igjen løpingen etter noen års pause, eller rett og slett teste ut andre etapper enn den dere alltid ender opp med – vel, da er det bare å slenge seg med. Første etappen er allerede unnagjort, men det betyr at det fortsatt er syv igjen …

Og det fine er, at her kan absolutt alle delta, uansett hvilket gir du måtte løpe på!

I godt selskap med Kristin Rohr Slåtto, Anne Berit Torp, Janne Aslaksrud og Cecilie Laeskogen

Lytt til erfarne løpefolk

Det å holde seg i form er sosialt, det er morsomt  – og jammen er det ikke helsebringende også. Og for mange er påmelding til Ringeriksmaraton akkurat det lille sparket bak som skal til for å komme i gang. Men, det er med løping som med alt annet – det er morsomst hvis du er godt forberedt! Etappetreningene er i så måte gull verdt. I tillegg priser jeg meg lykkelig over alle de treningstimene som jeg har nedlagt på HQ Trening i vinter. En stor takk går da også til PT-trenerme der, som har hjulpet meg med et langsiktig og ikke minst gjennomførbart treningsprogram.

Når solen skinner og du er omgitt av sprudlende mennesker med tights, pulsklokker og “raske” briller, så er det imidlertid lett å bli noe overtent. Det kan straffe seg hardt! Spesielt på denne etappen, der du gjerne finner ut at Seltesletta ikke er så flat som det du tror – om du tidligere kun har krysset den i bil. Da er det lurt å lytte til de erfarne. Før start kunne “løpsgeneral” Janniche Larssen Bockmann stolt introdusere vår lokale ski-helt, Tord Asle Gjerdalen, som hadde et og annet nyttig tips å komme med.

Spesielt noterte jeg meg at vi ikke skulle løpe hardere enn at vi orket å ta en ny treningsøkt dagen etter. Notert!!!

Sterke navn på startstreken

Et annet kjent fjes med solid erfaring og en imponerende merittliste, og som det kan være nyttig og lytte til, er Tommy Støa. Men, det var ikke mye jeg rakk å få ut av en heltent Tommy, før vi alle forsvant ut i løypa. Og siden Tommy stilte som fartsholder på 5.30, må jeg innrømme at det var det siste jeg så til ham – før vi nådde suppestasjonen i mål. Men – det var vel ikke annet å vente …

Motivasjon og samhold

Det fine med løping er at du bare kan kle på deg treningstøy og gå ut døra, så er det bare å sette i gang – og det uansett hvor i verden du befinner deg. Riktignok må du regne med at det til tider dukker opp noen ondter og plager både her og der, i tillegg til at viljestyrken gjerne blir satt på harde prøver. Men det tåler du så inderlig godt, når du er i godt selskap med trofaste treningskamerater som “backer” hverandre opp når det butter litt imot og ikke minst, som du kan dele den gode mestringsfølelsen med etter å ha passert mållinja.

En annen velfungerende motivasjonsfaktor på første etappetrening, er tanken på at det i mål står en kokk fra Sundvolden Hotel klar med kjærkommen restitusjonsservering av saft og varm suppe. Nam-nam – og en stor takk til Sundvolden Hotel!

Så bli med da vel, kjære venner. Neste sjanse er på andre etappe, onsdag 25 april, kl 18.30. Da går starten i enden av Seltesletta.

Håper vi ses!

Les mer om Ringeriksmaraton og etappetreninger HER

Johannes Sangnes var en av de som satt pris på at Cecilie Laeskogen fra Sundolden Hotel (som forøvrig også løp) stod klar med saft og suppe i mål.

 

 

 

Del gjerne:

inspirasjon & anderledes shopping

Del gjerne:

Det er ikke vanskelig å se at det ligger mye av Birgitte Engeseths personlighet, lidenskap, kreativitet og kjærlighet bak butikken POSH Design i Stabells gate 4, i Hønefoss. Vel – butikk og butikk … I realiteten er det showrom og lager til den populære nettbutikken Poshdesigns.no, derfor også begrensede åpningstider. Varemiksen her er helt unik, noe mange etterhvert har fått øynene opp for …

Og så er vi så heldige vi da, vi som bor i Hønefoss, at vi kan glede oss over at Birgitte hver onsdag åpner døren til dette “skattekammeret” for sine kunder. Hit kommer imidlertid også kundene langveisfra fra – for å være sikre på å ikke gå glipp av spennende nyheter, og for rett og slett å handle personlig av Birgitte. Det siste er nemlig en gledesfylt opplevelse verdt turen i seg selv …

Personlig handel

Fordelen med de begrensede åpningstidene til Birgitte, er at da møter jeg alltid på noen kjente. Det gjaldt også denne dagen; i likhet med meg selv, er Cathrine Aslaksrud nemlig blant de som har fulgt POSH Design som trofast kunde i alle år – både på interiør og klær. – Det er sååå hyggelig med alle mine faste kunder og selvsagt kjempemorsomt at det stadig dukker opp nye ansikter i butikken, forteller Birgitte. – Det er så mange hyggelige mennesker som jeg får så god kontakt med. Dette gjelder også Nancy Heimdal som tilhører den nyere, men ikke noe mindre lojale kundegruppen. Hun nærmest “snublet” litt tilfeldig over butikken like etter at hun flyttet til RIngerike.

-Jeg ble så utrolig glad da jeg oppdaget at handelsbyen Hønefoss kunne by på en butikk slik som Birgittes. Det tilfører utvilsomt byen ekstra personlighet, forteller Nancy.

Ikke som alle andre …

Går du forbi POSH Design i Stabells gate, så er det umulig å ikke legge merke til butikken. Og når du først har gjort det, ja, da er det rett og slett umulig å ikke stoppe opp for litt “window-shopping”. Kreative vindusutstillinger i stadig forvandling vitner om en handleopplevelse noe utenom det vanlige.

Og det morsomme er, at her er så og si alt til salgs. Om det nå er klær, møbler og interiør – eller rett og slett gamle kofferter, fjærpryd, tepper eller vintage-møbler i utstillingen …

Trend og vintage

Det er nærmest umulig å definere stilarten til POSH Design; men så er det da også nettopp det som gjør den så unik. Birgitte følger ingen faste innkjøpsrutiner, ei heller tråler hun rundt i store messehaller. Men det trenger hun da heller ikke. Med en lidenskapelig interesse, et trenet øye og en velutviklet teft, har hun til enhver tid oversikt over ulike trender og hva som rører seg i markedet – og hun vet hva hun vil ha … Aller helst så reiser hun selv utenlands for å snuse opp spennende leverandører og vintage-go’biter som ikke er å finne i andre butikker.

Ikke dusinvarer …

Så lenge POSH har eksistert, har jeg hatt en forkjærlighet for de vakre “Birgitte-kjolene og -toppene”- gjerne dekorert med broderier, perler, paljetter og spennende detaljer. Og nå som snøen smelter, sola skinner og det blir tosifra varmegrader i luften, så gleder jeg meg ekstra mye til å få med meg sesongens nyheter; for sommeren blir liksom ikke helt den samme uten.

Så er det vel nettopp disse kjolene og toppene som alltid har vært butikkens kjennemerker og signaturprodukter. Dette er ikke dusinvarer, så her er det bare å følge godt med; jeg er nemlig ikke den eneste som har ventet på dette …

Foto: Mette Eriksen, Ringerikes Blad

Kreativ inspirasjon

Men for all del – her finnes det mye mer enn kjoler; de kuleste jeans, sko, skjorter, vesker, belter, strikkesjal, gensere, smykker og yttertøy – bare for å nevne noe. Og det lett og la seg inspirere, så som oftest ender jeg opp med litt ekstra i posen – og da gjerne fra “interiøravdelingen”. For her finnes stort og smått – alt fra gardinstoffer og stoler til terrassen, til duftlys og speil. Kjempespennende – du må rett og slett bare gå innom og oppleve det selv!

Kuleste i byen!

Som mange av dere sikkert vet, så er POSH Design ingen helt vanlig butikk; derfor følger den da heller ikke vanlige åpningstider. Så skal du være sikker på å komme til åpen dør, så må du besøke butikken på onsdager. Ellers åpner Birgitte mer enn gjerne butikken på forespørsel. I tillegg så dukker det jevnlig opp kveldsåpent og ekstra åpne dager, så her er det bare å følge godt med, både på Facebook og Instagram.

Og til slutt – for de av dere som tror at Posh kun er en “jente-greie”, så kan jeg forsikre dere om at her trives også mannfolka. Det takket være gode stoler, muligheten for en kaffekopp, en sprudlende “vertinne”, mye spennende greier samt “nytt og gammelt” å studere og hvile blikket på. Her er det rett og slett litt av hvert og noe for enhver …

Les mer om POSH Design og nettbutikken HER

Del gjerne:
Del gjerne: