Del gjerne:

 

 

Det er ikke bare et hjem de sier farvel til, Rita og Vidar Bakken, når de nå pakker snippesken og forlater Løvlia etter 15 år – det er en livsstil. Men til tross for at de begge beskriver årene på Løvlia som et eventyr som de ikke ville ha vært foruten, er de helt klare på at tiden nå er moden for å avslutte dette kapittelet og starte et nytt. Tilhørigheten til Ringerike er imidlertid blitt så sterk både hos Rita og Vidar, og ikke minst også barna Bettina (17) og Brage (12), at de ikke er i tvil om at det er her de bli boende. De har således ingen planer om å vende tilbake til Bærum hvor de opprinnelig kom fra.

Det var mer eller mindre tilfeldigheter som gjorde at Rita og Vidar for 15 år siden tok over som vertskap på Løvlia. Det eneste de var klare på, var at de var lei hektiske dager hvor de ofte møttes på vei ut eller inn døren. Det aktive ekteparet, som begge hadde bakgrunn som aktive idrettsutøvere og elsket ski og sykkel, var klare for en endring. Med Vidar sin trenerbakgrunn, var de en hårsbredd fra å ende opp med å flytte til både Alpene og New Zealand.

Men dette var inntil den dagen de så en annonse fra Skiforeningen som søkte etter noen til å drive Ringkollstua. De tok kontakt og avtalte et møte. Det tok imidlertid ikke lang tid før de fikk beskjed om at Skiforeningen hadde andre planer for dem. Vertskapet på Løvlia hadde akkurat levert inn sin oppsigelse, og Skiforeningen mente at det aktive og arbeidsomme ekteparet Bakken ville passe perfekt til å ta over. Rita og Vidar brukte da ikke lang tid på å bestemme seg for å ta med seg Bettina, som da var tre år, og forlate det stressfulle bylivet til fordel for marka som de begge var så glade i.

løvlia

løv12

løv15

løv11

De som tror at livet på Løvlia bare er et romantisk eventyr på “skauen”, må imidlertid tro om igjen. Kort oppsummert består jobben av innkjøp, baking, matlaging, servering, kioskdrift, rengjøring av alle fellesarealer, vaske rom, skifte på senger, vask av sengetøy, kioskdrift og så mye, mye mer – i tillegg til de mer administrative gjøremål. Hit valfarter turfolk, mosjonister, aktive idrettsutøvere og treningsfreaker fra alle kanter – om det nå er til fots, på ski eller på sykkel. Da gjelder det å ha vafler og fersk bakst klart på disken.

For å kunne trives med en slik jobb/ livsstil, er det tre ubetingede forutsetninger som kreves; Man må være glad i marka, være glad i å omgås mennesker og ikke minst – være glad i å jobbe! “Det som nok har vært den største suksessfaktoren for Vidar og meg, er at vi trives veldig godt i hverandres selskap og med å jobbe sammen. Det passer ikke for alle ektepar. Vi laget oss tidlig en klar definering og fordeling av arbeidsoppgaver både når det gjelder driften av Løvlia og oppfølging av barna. Siden vi begge er mer elle mindre avhengige av jevnlige treningsøkter, har vi vært rause og unnet hverandre pusterom og pauser fra hverdagen. Vi vet at vi begge jobber hardt og har derfor aldri ført regnskap for hverandres timer. Men så er vi jo heldige da, som har verdens beste treningsforhold for løping, ski og sykkel rett utenfor døren”, forteller Rita over en kopp kaffe på “privaten”.

Til tross for alt dette, har dere nå altså valgt å gi dere? “Ja, vi følte rett og slett behov for å bruke mer tid på familielivet. Nå som Bettina er 17 og Brage 12, begynner det å melde seg stadig større behov for å bo litt nærmere sivilisasjonen. Vi er som sagt en aktiv familie, og barna driver aktivt innen ulike idrettsgrener. Da kan det være fryktelig tungvint å bo langt inne på “skauen”. Begge barna har imidlertid følt seg veldig privilegert som har fått muligheten til å vokse opp på denne måten. Vi var derfor naturlig nok veldig spente på reaksjonen da vi fortalte om flyttingen. Etter først å ha blitt noe overrasket, var reaksjonen den samme som for oss – nemlig at det er en tid for alt”, forteller Rita.

“Når vi nå snakker med potensielle nye drivere av Løvlia, er vi ærlige på at det innebærer mye hardt arbeid og mange lange dager. Men vi har valgt å kalle det en livsstil i stedet for en jobb. Har man det som skal til – ja, da får man ikke bedre liv enn dette. Man blir ikke rik på penger i en slik jobb, men ufattelig rik på opplevelser”, bekrefter Rita og Vidar.

løv4

løv5

løv8

Rita og Vidar både liker, og er vant til at det plutselig står folk på døra, som er både sultne og tørste. Det er nettopp det litt uformelle og uforutsigbare marka-livet som har gjort at de har trivdes så godt. Og jammen hadde de ikke før nevnt det, før en kjenning kom syklende inn på tunet. Det var ingen ringere enn Leif Kagge, som selv var driver av Løvlia på 90-tallet. Leif hadde som vanlig medbragt proviant på “skauen”, men tok allikevel turen innom for å hilse på sine gode venner.

løv3

løv2

Vidar har til stadighet nytt godt av sin snekkerbakgrunn, på Løvlia. Spesielt fornøyd er han med utemøblementet på verandaen, med sitt solide bord, nøye tilpasset i riktig “skåle-høyde”. Nå må han imidlertid slå fast at utemøblene sin tid på Løvlia snart er svunnen, akkurat som med vertskapet…

vidar

Det er mye som de to kommer til å savne når de nå takker for seg på Løvlia. Nærheten til marka, alle de hyggelige menneskene som de stadig vekk treffer, de varierte arbeidsoppgavene samt samlingene rundt langbordet på “privaten” med både kjentfolk som har tatt turen innom og ungdommene som bor og jobber der i helgene. Men jeg regner med at det finnes sider ved denne livsformen som de ikke kommer til å savne like mye. “Vi kommer nok ikke til å savne det å jobbe to årsverk hver, åtte måneder i året”, kommer det umiddelbart fra Vidar. “Og så nattevaktene da. Så lenge vi har overnattingsgjester på huset, må jeg være nattevakt med jevnlige brannvernrunder. Det må jeg innrømme at ikke blir noe stort savn. Men det er rart med det, når man står midt i det, så tenker man ikke så mye over det. Det er bare en del av pakken. Når vi nå er på vei ut, gleder jeg meg til en mer normal døgnrytme”.

Det driftige ekteparet er naturlig nok spente når de nå skal forlate Løvlia og ta fatt på sitt nye liv. En ting er i all fall sikkert – de vil ikke ha problemer med å fylle dagene. Vidar har allerede en stund vært involvert i et nytt jobbprosjekt rettet mot trening og idrett, mens Rita har mer enn nok å ta tak i, som eier av Baker Hansen i Hønefoss. “Jeg trives kjempegodt både med å jobbe i “butikken” og med å være franchisetaker i Baker Hansen-systemet, og jeg gleder meg veldig til å kunne konsentrere meg 100 prosent om driften der. Jeg er glad for å fortsatt å ha en jobb hvor jeg møter mange herlige mennesker”, bekrefter Rita.

Dette innebærer at vi fortsatt får glede oss over å kunne se mer til den sprudlende og sporty “gla´jenta” bak disken på Baker Hansen, selv om både hun og Vidar vil bli savnet på Løvlia i lang, lang tid…

løv7

rita

Del gjerne: