Del gjerne:

Ja – så var Ringeriksmaraton 2017 en saga blott. Selve løpet var over for ti dager siden; nå regner jeg også med at samtlige av de tre tusen deltakerne er fullt restituert og klare for nye utfordringer.

Det er virkelig ingen ingen tvil om at Norges største maratonstafett egasjerer og aktiverer bredt. I ukene og dagene i forkant av den lokale løpsfesten formelig vrimler det av løpeentusiaster med ulike nivåer på både puls og ambisjoner langs sti og vei, i by og skog.

En drøy uke senere spør jeg meg: hvor har det blitt av alle disse menneskene i tights, med pulsklokke og øreplugger …?

 

Toppidrett og glade amatører

Ca. 3.000 deltakere stiller til start når Norges største maratonstafett, Ringeriksmaraton, avvikles. Det er mer enn en dobling siden stafetteventyrets spede begynnelse i 1995. Ikke så rart, kanskje, mosjonsløp har aldri vært mer populært enn hva det er nå. Stadig flere oppdager at løping er en enkel  og tidseffektiv form for trening som kan tilpasses ulike nivåer. Så skal det også sies at terskelen for å delta i løp er blitt senket betraktelig de senere årene. Her deltar eliteløpere som rutinert har prikket inn toppformen, sammen med glade amatører som lettere sjokkert innser at dagen som var såååå langt unna, plutselig var kommet.

For min egen del, liker jeg det å ha mål å jobbe frem mot. Etter å ha lagt Ringeriksmaraton på hylla noen år, stod jeg i år endelig på startstreken igjen på 4. etappe ved Norderhov med startnummer pålydende 202-4. Det kan jeg utvilsomt takke HQ trening og den alltid like positive og motiverende Tom-Erik Lukkedal for.

Med HQ på brystet

Løpeglede, samhold, nerver, forventninger, lagånd og tilfredshet – det er hva dette handler om. På vekslingsstasjonene er det fylt til trengsel med deltakere i alle aldre. Noen tripper utålmodig i påvente av endelig å få stafettpinnen i hånda, side om side med de som smiler bredt i pur glede av å ha overrakt pinnen til nestemann …

Som hos så mange av de andre påmeldte lagene, oppstod lagfølelsen hos HQ trening lenge før vi stod på startstreken. Det ble liksom satt inn et ekstra gir i treningen i det lagene var påmeldt – og det hele toppet seg naturlig nok kvelden før, da trøyer og startnummer ble utdelt og vekslingsrutinene gjennomgått. Ambisjonen var klar – alle skulle simpelthen gjøre sitt beste …

Motiverende heiarop … 

Det å delta på Ringeriksmaraton, er en helt unik opplevelse. Allikevel – uansett hvor forberedt man er, så er det sikkert som banken at klumpen i magen kommer snikende like før start. Dette er imidlertid en følelse som gudskjelov raskt går over i en forløsende glede når man endelig er i gang. Det fine er at man er ikke alene om å kjenne på disse følelsene. På vekslingsstasjonene utveksles villig vekk erfaringer blant både kjente og ukjente.

Og når kreftene mine så ut til å ebbe ut, oppfattet jeg motiverende heiarop langs veien. “Heia Trude – dette går bra. Nå er du snart i mål”. En stor takk går derfor til alle dere som tålmodig møtte opp langs løypa og heiet frem alle – ikke bare de som konkurrerte for topplassering, men også de som passerte et stykke bak, godt fornøyd med å ha brutt noen barrierer og kanskje satt ny personlig rekord …

Lykken er å passere målstreken – eller levere fra seg stafettpinnen. Og det var ikke bare jeg som var glad – her var det mange likesinnede å være både glad og lykkelig sammen med. Bedre enn det blir det rett og slett ikke …

MEN …

… til syvende og sist handler det hele om mestringsfølelse og forbedring. De aller fleste av oss trigges av utfordringer. Det kan komme i form av å forbedre tider, eller utfordre seg ved å øke distansen – eller aller best, en kombinasjon av begge deler. Dette henger nemlig ofte sammen.

Først av alt må man ha viljen til å forbedre seg, deretter sette av tid til å gjøre det som kreves. Alle de kilometerene du tilbakelegger i løpet av vinteren, og alle de treningstimene du tilbakelegger på treningssenter, vil du garantert betale seg når neste års løpssesong står for døren.

Målbevisst jobbing

Jeg befinner meg selv godt plassert i den gruppen som setter mål og gjennomfører – en stund …  Så med en god porsjon selvinnsikt, har jeg innsett at skal jeg opprettholde mengde og intensitet i mitt treningsopplegg, så er jeg avhengig av at det skjer i organiserte former. Jeg har, sent men godt og med god hjelp fra HQ trening, innsett at skal jeg bli en bedre løper, så må jeg tålmodig og målbevisst jobbe meg mot de målene som jeg har satt.

Min oppfordring lyder derfor som følger; sørg for at joggeskoene ikke blir stående å støve ned i skapet i påvente av neste års Ringeriksmaraton. Du har 353 dager på deg til å toppe formen – ikke kast bort denne tiden. Løping er en fin måte og holde seg i form på. Vips så står en ny løpssesong for døren – sørg for å være forberedt.

Jeg gleder meg til å treffe dere alle ute i løypa igjen!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Del gjerne: