Etter å ha drevet research, rekonstruert og tilvirket bunader og folkedrakter i store deler av sitt liv, har Frithjof Rustaden nå fått med seg Astrid Husøy og Irina Pedersen på «bunadslaget» sitt. Sammen har de etablert Ringerike bunad- og folkedraktsøm. Både Astrid og Irina har begge opparbeidet seg en solid erfaring innen dette faget, og de er takknemlige for å kunne ta del i Frithjofs rike detaljkunnskap på området. Sammen utfyller de tre hverandre perfekt, med en imponerende sømteknisk og historisk tyngde …

Finnes det egentlig noe vakrere enn ekte og bunnsolid håndverk? Eller noe mer fascinerende enn mennesker som holder tritt med tradisjoner og brenner for faget sitt? Bunadstilvirkerfaget er et lite, men uhyrlig viktig fag – for å kunne ivareta det mangfold vi har av bunader og folkedrakter her til lands.

Denne uken var jeg så heldig å få oppleve dette håndarbeidet på nært hold. Jeg lot meg umiddelbart imponere og begeistre …

tur13

tur22

Frithjofs interesse for søm kom allerede ved ti-årsalderen. «Jeg kan takke min mor for mye av mine sømferdigheter, og er glad for at jeg unngikk å bli mobbet for den noe uortodokse hobbyen min i barndommen. Det gjorde at jeg holdt fast ved den», forteller Frithjof. Til tross for sin interesse for søm, var det allikevel en helt annen yrkesretning han valgte; Selv om han kan skilte med både møbelsnekker- og dekoratørtittel, var det sosionom som ble hans yrkesfaglige vei, og hovedsakelig da innen familietrapi.

Bunadstilvirking og kulturminnebevaring

Interessen og lidenskapen for gamle bunadstradisjoner startet for alvor da Frithjof begynte med folkedans. Det sømtekniske var da allerede på plass. Teori og den formelle utdannelsen fikk han som førsteårs deltaker ved universitetsemnet «Drakt og samfunn» i Bergen, og senere også gjennom folkedraktsømkurs i Danmark.

Målrettet og lidenskapelig har han samlet et «livsverk» av historisk dokumentasjon innen bunader og folkerdrakter, da spesielt lokal draktskikk. Dette nitidige arbeidet resulterte etter hvert i den vakre mannsbunaden fra Ringerike, rekonstruert og tilvirket etter beskrivelse fra blant annet Asbjørnsens beretning «En Sommernatt på Krokskogen» samt funnet av «Ådalskofta» (jakke til mannsbunad blir ofte omtalt som kofte) på et stabbur på Nes i Ådal. Bunaden har enten bukse i lyst elgskinn, eller sort jakke i koksgrå vadmel, sølvknapper fra Truls Grønnvold samt vest i enten rød, lys blå eller gul silke. Tilbehøret består av skjorte, hatt, tørkle, strømper og strømpebånd.

For sin mannsbunad fra Ringerike, mottok Fritjof både positiv uttalelse og diplom fra Bunad- og folkedraktrådet (nå Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt). Høydepunktet kom nok allikevel under OL på Lillehammer i 1994. Vår rike bunadstradisjon skulle da vises fram for verden, ved at skiltbærerne skulle være kledd i bunader. Bunad og Folkedraktrådet fikk jobben med å velge ut hvilke bunader som skulle representere de gamle norske folkedraktene. Frithjofs ble en av de!

“En blå, rødbremmet topplue han hadde på seg, kunne nesten ikke holde styr på den strie, gråsprengte hårluggen, og en stuttlivet, sid ringerikskufte av mørkegrått vadmel med avslitte fløyelskanter gjorde ham enda mere kruggrygget enn han var.” Fra En sommernatt på Krokskogen.

tur24

Et unikt kometanseteam

Det var ikke gitt at det var bunadstilvirker Astrid skulle bli. Først i voksen tok hun tak i noe som med årene hadde blitt en altoppslukende hobby, nemlig håndarbeid og folkekunst. Hun har vært leder i Ringerike husflidlag, men bestemte seg etter hvert for å fordype seg i faget og gjennomførte derfor drakthistoriske studier ved universitetet.

Under studiene skrev hun om nettopp herrebunaden fra Ringerike, med Frithjof som mentor. Det ene ledet til det andre. I dag er Astrid medeier i Ringerike bunad- og folkedraktsøm, hvor hun også er lærling i egen bedrift. I løpet av 2017 vil Astrid, som den første i Ringerike, ta svennebrev i bunadstilvirkerfaget.

Tredjemann, Irina Pedersen, som dessverre ikke var tilstede denne dagen, er utdannet innen søm og design fra Hviterussland. Hun har bakgrunn fra både kommersiell fabrikkproduksjon og fra systue med personlig kundetilpasning, og hun er spesielt kjent for sin særegne sans for detaljer. Etter at hun startet med produksjon og salg av bunader, utviklet Irina en særskilt interesse for norske folkedrakthistorien. Så da må hun vel sies å ha havnet på rett sted i dette kreative samarbeidet.

tur6

tur23

irina

tur13

Frithjof er ustoppelig i sin evige jakt etter historisk dokumentasjon rundt norske folkedrakter. Da det årelange arbeidet med rekonstruksjon av mannsbunaden var ferdig, gikk han umiddelbart i gang med å rekonstruere en kvinnedrakt med tilsvarende historisk oppgav. Dette er et arbeide han også opparbeidet seg en spesiell interesse for, gjennom sitt arbeide med å sy kostymer til flere historiske spel. «Siden kona og jeg er ivrige innen leikaring og folkedans, fortjente jo hun også å få en korrekt rekonstruert kvinnedrakt», forteller Frithjof. Jeg kaster et blikk rundt meg og konstanterer raskt at han allerede har nådd langt i denne prosessen.

Men rekonstruksjonsarbeidet er langt fra ferdigstilt og jobbes med kontinuerlig. Nå er altså med Astrid og Irina med på laget. De fleste bunader slik vi kjenner de, er konstruert i første halvdel av 1900-tallet, mens vi her snakker vi om å rekonstruere de riktig gamle kvinnedraktene fra 1700- og 1800-tallet. Dette er drakter som, takket være grundig kildearbeider, står godt forankret i norsk tradisjon. Interessen for disse historiske draktene har ikke latt vente på seg. Og dere, dette er imponerende; Her snakker vi håndarbeide ned til aller minste detalj.

tur11

tur10

tur12

“Begrepet bunad var det Hulda Garborg som innførte da hun skrev boken Norsk klædebunad fraa ymisir bygdir tidlig på 1900-tallet”

Bunad defineres ut fra bruken som en festdrakt, og selv føler jeg en ikke ubetydelig stolthet når jeg bærer min bunad fra Voss. Det hindret meg imidlertid ikke i å falle for disse fantastiske kvinnedraktene med liv, stakk, trøye og serk i de mest fantastiske stoffer. Og nettopp stoffene står sentralt i kvinnebunaden. Fra brosjert kallemank, silkebrokake, brokade, brosjert ulldamask og håndtrykte stoffer, til de rekonstruerte, maskintrykte bomullstoffene.

«Det du ser på der, er faktisk et stoff fra Ikea. Det hadde du ikke trodd. De er faktisk veldig gode på å hente inspirasjon fra gamle folkedrakter. Da blir det rekonstruksjon, og det er jo det vi driver med», forteller Frithjof med et lurt smil. Joda, jeg ble nok både overrasket og fascinert ved tanken på bunad med stoff fra Ikea. Etter en stund klarte jeg ikke å holde meg lenger. Jeg måtte spørre – «kan jeg få være så snill å få prøve en av de?» Det fikk jeg. Dermed blomstret bonderomantikken en vinterdag blant bare bjørketrær på Helgelandsmoen.

tur16

tur15

tur18

Jeg hadde virkelig gledet meg til denne dagen. Da jeg besøkte julemessen på Kleivstua i desember, fikk jeg en bemerkelsesverdig opplevelse; For der, i en av de gamle stuene mellom gamle tømmervegger og bondeantikviteter, stod de mest fantastiske folkedrakter utstilt. I den gamle sengen lå det håndbroderte bukseseler, flosshatter, og silkebrokader, for å nevne noe. Det ble mitt første møte med Ringerike bunad- og folkedraktsøm, og jeg visste umiddelbart at dette måtte jeg utforske nærmere.

tur2

tur1

tur3

Det er travle dager hos Ringerike bunad- og folkedraktsøm, med lange bestillingslister. Denne våren arrangerer de også kurs i folkedraktsøm. «Jeg må jo bare fortelle om en helt spesiell kursdeltaker vi har påmeldt denne gangen. Det er ei jente som skal konfirmeres neste år. Hun er fast bestemt på at hun i stedet for den mer tradisjonelle Ringeriksbunaden, så vil hun ha en historisk kvinnebunad. Og den skal hun sy selv. Det er selvsagt noe vi gleder oss helt spesielt til», forteller Astrid

Parallelt med dette, fortsettes selvsagt den spennende folkedraktjakten. Gamle, bevarte plagg skal studeres, og ulikt kildematriell analyseres i  arbeidet med å rekonstruere gamle bunader som oppfyller kriteriene fastsatt av Bunad- og folkedraktsrådet.

“Tanken på å få til noe som virkelig er fint, som stemmer historisk, ja det er en glede som tåler mye arbeid” (sitat Frithjof Rustaden) 

I det jeg var på vei ut, dukket det noen spesielle gjester opp i systua. Anne Gretha Rolid fra Drammen har bunadstilvirking som en kjær hobby, og hun deltok på samme kurs i folkedraktsøm som Frithjof i Danmark. Nå er hun er i gang med å sy mannsbunaden fra Ringerike til sin sønn Nathaniel, med Frithjof som rådgiver. Denne dagen stod prøving på programmet. Jeg overvar det hele mens jeg lot meg imponere av den flotte mannsbunaden signert Frithjof Rustaden, sømferdighetene til Anne Gretha og tatoveringene til Nathaniel, som stod som et symbol på der fortid møter nåtid …

tur8

tur5

tur4

tur9